HELSENORGE
Barne- og habiliteringsavdelingen

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.


I Helse Nord-Trøndelag gir vi tilbud til for tidlig fødte barn født fra uke 30. Barna er innlagt ved kuvøseenheten ved Sengepost barn og unge, Sykehuset Levanger. Barn født før uke 30 behandles ved Nyfødt intensiv ved St. Olavs hospital. 

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Barn med risiko for netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP) undersøkes av øyelege under oppholdet på nyfødt intensiv. Når denne tilstanden oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn. Det er særlig de aller mest for tidlig fødte som har en økt risiko for ROP.

 

Barn med risiko for hjerneblødning eller andre typer skader i hjernen som kan ramme premature undersøkes med ultralyd av hjernen under oppholdet på nyfødt intensiv. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

 

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

 

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

Les mer om Lysbehandling av gulsot hos nyfødte

Lysbehandling av gulsot hos nyfødte

Mange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.

Et nyfødt barn har mange røde blodceller (høy blodprosent) og når disse brytes ned dannes et avfallsstoff som heter bilirubin. Når det oppstår for mye bilirubin i blodet, klarer ikke den umodne leveren til barnet å skille ut det ekstra bilirubinet kroppen produserer. Gulsott oppstår når det blir for mye bilirubin i barnets blod (hyperbilirubinemi). Dette får huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen til å se gule ut.

Gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen og forsvinner hos de fleste av seg selv i løpet av de neste to ukene. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy, at behandling er nødvendig.

Hvis gulsotten blir alvorlig, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig, og kanskje ikke er så interessert i å spise. Hvis barnet er synlig gul i pannen, i det hvite på øynene og på hender blir det tatt en blodprøve for å finne ut om mengden bilirubin er så høy at den krever behandling.

  1. Før

    På avdelingen kan man undersøke for gulsott med å lyse med et spesielt, håndholdt apparat i pannen på barnet. Hvis den viser forhøyet verdi, tar man en blodprøve for å bekrefte at bilirubin er forhøyet.

  2. Under

    Lysbehandling:

    Barnet ligger avkledd i sengen og får på myke briller for å beskytte øynene. Et stativ med ledlyspanel som lyser blått blir plassert ca. 20 cm over barnet. Lyset hjelper kroppen med å bryte ned bilirubinet.

    Det varierer hvor lenge behandlingen varer. Som regel er det behov for lysbehandling i 24 timer, men alt fra 6 til 48 timer er vanlig.

    Barnet ligger noen timer i lys før vi tar ny blodprøve for å måle mengde bilirubin (avfallsstoffer) i barnets blod. Når barnet ligger i lys kan det ta pauser for å amme/spise.

    Fiberoptisk lysbehandling:

    En annen form for lysbehandling kalles fiberoptisk lysbehandling. Her blir barnet pakket inn i et teppe med fiberoptiske ledlys som påvirker bilirubinen i barnets blod på samme måte som vanlig lysbehandling. Ved denne typen behandling kan barnet ligge på mor eller fars fang mens behandlingen pågår. Ofte kombinerer man behandlingene ved at barnet ligger på en lysmatte samtidig som det gis lysbehandling ovenfra. Dette kalles gjerne dobbeltlys-behandling.

    Immunglobuliner og utskiftningstransfusjon:

    Dersom mengden bilirubin er svært høy og lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan det bli nødvendig med utskiftning av barnets blod. Hvis årsaken er at blodet til mor og barnet reagerer mot hverandre, for eksempel fordi de har forskjellig blodtype, er det aktuelt å gi behandling med immunglobuliner. Det er et legemiddel som gis intravenøst og hindrer at det blir så mye bilirubin i blodet.

  3. Etter

    Dagen etter lysbehandlingen kontrollerer vi ofte mengden bilirubin i barnets blod med ny blodprøve. Det kan være nødvendig med flere kontroller de neste dagene.

Gå til Lysbehandling av gulsot hos nyfødte

Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?