Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Barn med risiko for hjerneblødning eller andre typer skader i hjernen som kan ramme premature undersøkes med ultralyd av hjernen under oppholdet på nyfødt intensiv. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.