HELSENORGE
Habiliteringstjenesten for barn og unge

Habilitering - Kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Når et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder 


Før

Barnets eller ungdommens hørsel bør være undersøkt av spesialist før utredning i HABU.

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk og uttrykksformer, som mimikk og gester
  • lek og samhandling med andre barn og voksne
  • bevegelse/motorikk og dagliglivets aktiviteter – som for eksempel spising
  • tidligere sykdommer

Vi ønsker at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner han eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen bruker hjelpemidler, ta dem med til avtalen. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet.

Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, vernepleier og sosionom. Utredningen bestå av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser. Hvis det blir behov for å undersøkelser ved andre avdelinger på sykehuset, sørger HABU for en videre henvisning.

Les mer om Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan hjelpe barn som helt eller delvis mangler tale til å finne andre måter å kommunisere på.

En ASK utredning må være basert på en grunnutredning og vil forutsette videre oppfølging. ASK utredningen består av tre trinn:

  1. En grunnutredning som omfatter utredning av somatiske forhold, motorikk, kognisjon og miljøfaktorer.
  2. Vi vurderer hvilke kommunikasjonsformer som egner seg for barnet ut fra tilstand og diagnose. Det kan være manuelle tegn, grafiske symboler eller materielle tegn. Vi tilpasser betjeningsmuligheter, oppsett og kompleksitet. Dere får også råd om bruk av hjelpemidlene i barnets hverdag.
  3. Barn språk og kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling. Det vil derfor være behov for justeringer og videreutvikling av ASK‐ tiltakene, noe som forutsetter jevnlig oppfølging.
  1. Før

    Det vil være viktig å ha tenkt gjennom barnets utvikling og milepæler i språk og taleutvikling før møtet med behandlingsteamet. Ta med barnets kommunikasjonshjelpemidler, sammen med kopi av fagrapporter fra tidligere undersøkelser. Barn som er avhengige av individuelt tilpasset arbeidsstol bør medbringe denne, om mulig.Dersom det er mottatt et kartleggingsskjema må dette returneres i god tid før oppholdet.

  2. Under

    Barnet og foreldrene, eventuelt assistent/pedagog fra barnets barnehage/skole vil samarbeide med fagpersoner fra teamet. Barnet undersøkes tverrfaglig, gjennom samtaler med foresatte og fagpersoner som kjenner barnet, strukturerte observasjoner og testing. Vi vil ta hensyn til barnets døgnrytme, dagsform og allmenntilstand.

    ASK‐utredning innebærer ikke smertefulle prosedyrer. Undersøkelsene vil ofte være barnevennlige i form av lek eller oppgaver som ligner på skoleaktiviteter.

    ASK-utredning kan enten være polikliniske timer eller innleggelse. Dersom dere bor nær sykehuset, kan barnet være dagpasient. Vanligvis tar utredningen 1-2 uker.

    Kan bruk av ASK‐hjelpemidler bremse eller stoppe barnets utvikling av talespråk?

    Nei. Erfaring med å kommunisere ved hjelp av ASK‐hjelpemidler fremmer barnets språkforstålse og evne til å kommunisere generelt. Barn som har motoriske og nevrologiske forutsetninger for å utvikle tale, vil kunne komme raskere i gang med dette nå utviklingen stimuleres ved hjelp av ASK‐tiltak.

  3. Etter

    Det gis en tilbakemelding straks utredningen er gjennomført. Deretter utarbeides det skriftlige rapporter som sendes til hjemmet, henvisende instans og andre instanser som har behov for disse, i samråd og etter samtykke fra barnets foresatte/foreldre.

Gå til Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende

Avdeling
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?