Hemoroider
Symptomer på hemoroider er som regel friskt, rødt blod fra endetarmen som kommer med avføring. De kan også gi kløe og litt ubehag, og en sjeldnere smerte. Tilstanden er svært vanlig og ufarlig. Oftest kan plagsomme hemoroider behandles selv (egenbehandling), mens andre ganger behandles de av spesialisthelsetjenesten. Akutte smerter i endetarmen uten samtidig øm hevelse (som ved trombosert hemoroide), skyldes nesten alltid en akutt analfissur – og ikke en hemoroide.
Hemoroider er noe alle har, og det bidrar til at vi klarer å holde avføring inne. Vi skiller mellom hemoroider som ligger et par cm inn i analkanalen (utgjør 90 prosent), og hemoroider som ligger på utsiden.
Indre hemoroider
De indre hemoroidene kan blø. Dette er ofte det første, og eneste symptomet som kjennetegner dem. Noen opplever også kløe, og litt slim. Noen ganger kan de indre hemoroidene bli store, og de kan sige nedover analåpningen og komme ut. Dette skjer oftest i forbindelse med tømming. De lar seg oftest skyve på plass. Disse hemoroidene kan gi smerter/ubehag når de er ute. De kan også gi litt lekkasje, kløe, slim og hygieneproblemer. Huden rundt endetarm kan bli sår. Vi graderer de indre hemoroidene fra 1 – 4.
Ytre hemoroider
De ytre hemoroidene ligger kun på utsiden. De er ikke alltid så enkle å se dersom man ikke sitter på et toalett og presser. Disse hemoroidene gir mest plager i forbindelse med tørking/hygiene og de blør sjeldnere. De kan derimot gi hevelse og levret blod (trombosere). Dette gir intense smerter.
Egenbehandling av hemoroider
Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Det finnes også salver uten steroider. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring, og kan forebygge nye hemoroider. Alle med nyoppstått friskt blod fra endetarmen som ikke har kjente hemoroideplager, bør undersøkes av lege for å utelukke annen årsak.
Ved akutte smerter i tromboserte ytre hemoroider kan lege kontaktes akutt. Et lite snitt i hemoroiden kan tømme det koagulerte blodet og gi smertelindring. Dette gjøres bare dersom man oppsøker lege i løpet av de første dagene. Smertestillende (tabletter og salve), kjølige omslag og ro kan også hjelpe. De ytre hemoroidene kan skrumpe sammen og bli til små hudfliker, marisker.
Henvisning og vurdering
Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.
Utredning
Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15–20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees, må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi).
Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte.
Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen
Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.
Anoskopi – kikkertundersøkelse
Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.
Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.
Behandling
Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre, indre hemoroider.
Legen vil sette inn et anoskop, og ved hjelp av et lite sug festes en strikk rundt vevet like ovenfor hemoroiden. Dette gjør at blodforsyningen til hemoroiden forringes, og det dannes arrforandringer lokalt. Dette vil som oftest redusere blødning fra hemoroiden, og gjør at den ikke siger ned. Strikken vil falle av etter noen dager av seg selv, og det er vanlig å blø litt da. Undersøkelsen kan gi noe ubehag hos noen.
For større indre hemoroider som siger ut (grad 3–4), og ytre hemoroider, kan man vurdere operasjon.
Oppfølging
Det er vanligvis ikke behov for kontroll hos spesialist, men fastlege kan re-henvise deg til spesialist dersom du har behov for ny strikkbehandling eller operasjon. Det viktigste er å forebygge plagsomme hemoroider. Dette gjør du ved å holde avføringen passe myk (ikke flytende), gå på toalettet når du kjenner trang, unngå å presse eller trykke, og spise fiberrik mat.
Vær oppmerksom
Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:
- tung pust
- blødning i såret
- væsking fra såret
- økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
- økende hevelse i ett eller begge beina
- sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
- svimmelhet eller besvimelse
- feber
Blir du akutt syk, ring 113.
Kontakt
-
Ventetid: Ikke oppdatert
Kontakt Kirurgisk dagenhet, Sykehuset LevangerOppmøtested
Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.
Vi er lokalisert i første etasje i bygg D.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Ventetid
Praktisk informasjon
-
Ventetid: Ikke oppdatert
Kontakt Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset LevangerSykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Ventetid
-
Ventetid: Ikke oppdatert
Kontakt Kirurgiske enheter ved Sykehuset LevangerOppmøtested
Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.
- Kirurgisk dagenhet har lokaler i femte etasje.
- Kirurgiske og ortopediske sengeposter er lokalisert i tredje etasje.
- Poliklinikker har lokaler på samme plan som hovedinngangen.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Ventetid
