Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Innledning

Azathioprin er et legemiddel som hemmer immunsystemet ved å redusere produksjonen av betennelsesceller, og brukes blant annet i behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (inflammatoriske tarmsykdommer). Legemiddelet brukes hovedsakelig når man ikke har tilstrekkelig effekt av behandling med 5-ASA-produkter alene, eller når man ikke klarer seg uten Prednisolon. Azathioprin hjelper til med å holde sykdommen i en rolig fase, og reduserer behovet for Prednisolon. Azathioprin brukes av og til sammen med såkalt "biologisk behandling", som inflikismab eller adalimumab.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Vanligvis kreves ingen spesielle forberedelser før behandlingen startes. Behandlingen hemmer imidlertid immunsystemet noe, og dersom du har - eller nylig har hatt - en infeksjon, er det viktig at legen får vite om dette. En aktiv infeksjon bør behandles før man kan starte behandling med azathioprin.

Graviditet og amming

Azathioprin regnes som trygt å bruke under graviditet og amming. I praksis må behandlingen alltid vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret.

Vaksiner

Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får azathioprin. Levende vaksiner er vaksiner som består av levende, svekkede bakterier eller virus. Levende vaksiner må tas senest tre uker før oppstart, eller tre måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, Varicella Zoster virus, gul feber, polio oral og tyfus oral.

Under

Behandlingen med azathioprin er enkel å gjennomføre, vanligvis med 1-3 (50-150 mg) tabletter daglig som fast dosering. Azathioprin må omdannes til aktiv medisin (6-TGN) i kroppen før den har effekt. Denne omdannelsen varierer noe fra person til person, og det er derfor individuelle forskjeller i døgndose. 6-TGN nivå kan måles i blodet og gir grunnlag for dosejustering. Uansett dose tar det imidlertid minst 4-8 uker før behandlingen får full effekt, og i mellomtiden kan det være nødvendig å bruke Prednisolon for å holde sykdommen i sjakk.

Kontrollopplegg under pågående behandling

Bivirkninger av medikamentet skal fanges opp ved å ta utvalgte blodprøver. Dette er spesielt viktig i starten av behandlingen, siden de fleste bivirkningene oppstår innen de første par månedene. Kontrollene er tettest i denne første perioden. Blodprøvene kan tas på sykehuset, eller hos din egen lege. Du får blodprøveskjema av sekretær på poliklinikken. Etter ett år bør blodprøver tas ca. hver 3.-4. måned. Fastlegen kan følge dette opp utenom kontrollene på sykehuset.

Etter

Behandlingsvarighet

Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge behandling med Imurel skal pågå. Behandlingen fortsetter ofte over flere år ved god effekt. Hos noen tas medikamentet bort etter ett år dersom man samtidig får biologisk behandling.

Vær oppmerksom

Mange tolererer azathioprin godt og merker ingen bivirkninger, men inntil 20-25% opplever noen form for bivirkninger av medikamentet. Kvalme forekommer hos en del, særlig i starten, men vil som regel gå over av seg selv.

Utslett, feber og leddsmerter kan forekomme - dette er symptomer som gjør at man må kontakte lege, og mest sannsynlig slutte med azathioprin. Plagene vil da forsvinne.

Det er viktig å oppsøke legen (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diare, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om du ikke får tak i fastlegen kan du kontakte legevakt, eller evt. ringe gastrolege ved å kontakte gastropoliklinikken.

Bukspyttkjertelbetennelse kan forekomme. Dette gir typisk feber og smerter øverst i magen, av og til med utstråling til ryggen. Ikke vent med å kontakte lege.

Risikoen for livmorhalskreft er også noe økt, og det anbefales årlige kontroller med celleprøve hos gynekolog mens behandlingen pågår.

Azathioprin påvirker produksjonen av ulike blodcelletyper i beinmargen (oftest hvite blodlegemer, men også røde blodlegemer og blodplater). Milde effekter er vanlige, kontrolleres bare og trenger ingen behandling. Hos noen kan denne beinmargshemmende effekten bli for kraftig, slik at azathioprin må stanses. Ta kontakt med lege dersom du få sår i munn/nese, neseblødninger eller blodutredelser i huden. Når man slutter med medisinen går disse effektene tilbake.

Andre forholdsregler:

Azathioprin medfører at huden blir lysømfintlig, dvs. den tåler mindre direkte sollys før den skades. Det er derfor viktig med høy solfaktor på solrike dager, og at man ellers beskytter huden med hatt/klær for å unngå for mye eksponering. Risikoen for hudkreft er litt økt etter mange års bruk.

Risiko for lymfekreft er lett økt ved langvarig bruk av azathioprin, hovedsakelig hos pasienter over 65 år.

Hos unge menn (under 35 år) bør man være tilbakeholden med å kombinere azathioprin med TNF-hemmer (infliksimab, adalimumab, golimumab m.fl) i lenger enn 6-12 måneder, da lenger behandling kan gi økt risiko for en sjelden type lymfekreft.

Samtidig bruk av 5-ASA medisiner kan hemme nedbrytingen av azathioprin og dermed øke blodnivåene av virksom medisin (6-TGN), men dette er vanligvis ikke er problem så lenge man følger med på 6TGN-nivået.

Bruk av allopurinol (Allopur) (behandling for urinsyregikt) samtidig med azathioprin kan gi svært økte nivåer av azathioprin i blodet og gir fare for forgiftning. Gastrolege bør ha ansvar for slik behandling med meget reduserte doser.