HELSENORGE
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), Sykehuset Levanger

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), eller mekanisk pustestøtte, omfatter behandling med visse typer pustemaskiner som hovedsakelig brukes utenfor sykehus eller i hjemmet. Det er apparater med datastyrte, elektroniske turbiner som kan pumpe luft i lungene. 

Luften strømmer gjennom en slange, vanligvis med maske over nesen eller nese- og munn. Maskinen kan redusere eller overta pustearbeidet for pasienter som har svake pustemuskler. 

I alvorlige tilfeller kan behandlingen være nødvendig hele døgnet, men for mange pasienter er det kun nødvendig med behandling under søvn. Mål med behandlingen er å opprettholde og/ eller bedre helse og livskvalitet. 

Innledning

Apparatene som brukes blir også omtalt som hjemmerespirator. I dag brukes betegnelsen vanligvis om de mest avanserte maskinene som anvendes ved livsnødvendig behandling. Det pusteapparat som brukes mest i dag er mindre avansert og har typebetegnelsen «bilevel positive airway pressure» - apparat (BiPAP) (hyperlenke). I noen tilfeller er også andre pustetekniske hjelpemidler nødvendig når man får LTMV. Det kan for eksempel være sug eller hostemaskin for å fjerne slim fra luftveiene, forstøverapparat for å løsne slim, eventuelt oksygenapparat for å øke konsentrasjonen av oksygen i luften fra pusteapparatet.

Hvem trenger LTMV?

Pasienter som trenger denne type behandling har som oftest sykdom eller skade i nerve-, muskel-apparatet som er nødvendig for å puste normalt, men lungesykdom kan også være en årsak i noen tilfeller. Når evnen til å puste tilstrekkelig svekkes, oppstår en pustesvikt som kalles underventilering (hypoventilasjon). Det finnes en lang rekke nevrologisk sykdommer eller skader som kan forårsake dette og mange er relativt sjeldne, med svært ulikt forløp. Det er sykdommer som kan ramme alle aldersgrupper, inkludert medfødte tilstander.

Pustesvikt

Pustesvikt betyr at kroppen får for lite oksygen til forbrenningen og / eller at avfallsgassen etter forbrenningen, karbondioksid, hoper seg opp i kroppen. Årsaker til at dette inntreffer kan være mange, både akutte og kroniske sykdommer. Årsak til kronisk pustesvikt kan være sykdom i selve lungen eller i pustemuskler, nervesystemets kontroll av pustefunksjonen og blodsirkulasjonen.

I lungene får blodet tilført oksygen og kvitter seg med karbondioksid, en prosess som kalles gassutveksling. Gassene er oppløst i blodet og oksygenet transporteres med røde blodlegemer fra lungene ut til kroppens celler. Oksygen trenger kroppen for forbrenning, og karbondioksid er avfallsgassen etter forbrenningen. For at nivået av disse gassene i kroppen skal være normalt, er vi avhengig av friske lunger, normal blodsirkulasjon, pustemuskler som kan «pumpe» luft inn og ut av lungene og et nervesystem som kontrollerer pusteaktiviteten.

Underventilering

Sykdom i pustemuskulaturen eller skade av nerver kan lamme pustemusklene og svekke pumpefunksjonen. Når mindre luft kommer ned i lungene vil kroppens oksygeninnhold synke og karbondioksidet vil stige. På fagspråket kalles denne type pustesvikt for underventilering eller hypoventilasjon.

Denne type pustesvikt kan i mange tilfeller behandles med en pustemaskin, en mekanisk pumpe. Når vi sover puster vi mindre enn i våken tilstand, siden kroppen er i hvile. Pasienter med svikt i pumpefunksjonen er ofte utsatt for større belastning under søvn. Reguleringen av pusten er også svakere under søvn siden hjernen må ha søvn for å fungere normalt neste dag.

Dette betyr at svikt i pumpefunksjonen ofte viser seg først under søvn og ikke nødvendigvis i våken tilstand. På den annen side kan pustesenteret ikke tillate hjernen å sove så dypt at det blir livsfarlig dårlig nivå av blodgasser. Konsekvensen er at søvnen blir forstyrret og en blir mindre opplagt neste dag.

Kronisk underventilering kan være alvorlig og livstruende. Det kan oppstå akutt eller også utvikles langsomt. I mange tilfeller foreligger en sykdom som utvikler seg gradvis. Grunnsykdommen kan være arvelig, f.eks ved noen nevrologiske-/muskelsykdommer, men oftest er årsaken ikke arvelig, dvs. ervervet. Pustesvikt kan forverres, eller vedvare som en stabil, varig svekkelse. I noen tilfeller kan pustesvikten også forsvinne eller bedres, f.eks. dersom en nevrologisk skade reverseres. Behandlingen kan da reduseres eller avsluttes. 

På nasjonalt plan finnes et eget register som både følger med på kvaliteten av behandlingen og driver forskning innenfor fagfeltet. Les mer Nasjonalt register  for  LTMV her.

Oversikt over sykdommer som kan medføre behov for LTMV

Arvelige nevromuskulære sykdommer

  • Duchenne muskeldystrofi
  • Dystrofia myotonica
  • Limb Girdle muskeldystrofi
  • Fascioscapulohumeral muskeldystrofi (FSHMD)
  • Becker muskeldystrofi
  • Nemalin myopati
  • Central core
  • Emery Dreyfuss
  • Spinal muskelatrofi (SMA)
  • Charcot Marie Tooth polyneuropati

Ervervede nevromuskulære sykdommer

  • Følgetilstand etter poliomyelitt
  • Hjerneskade (Cerebral parese, apopleksi og andre)
  • Ryggmargsskade/sykdom
  • Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
  • Degenerative hjernesykdommer
  • Parkinson
  • Multippel sklerose
  • Myasthenia Gravis

Brystvegglidelser

  • Brystvegglidelser/skoliose
  • Thoracoplastikk og senfølger etter tuberkulose

Svikt i sentral respirasjonsregulering

Svikt i sentral respirasjonsregulering (Arnold-Chiari malformasjoner, Kongenitt sentral hypoventilasjonssyndrom)

Metabolske sykdommer

  • Mitokondriell myopati
  • Mukolipidose

Tilstander med obstruksjon i øvre luftveier

Tilstander med obstruksjon i øvre luftveier (syndrom, ansiktshypoplasi, nevromuskulær sykdom og annet)

Adipositas hypoventilasjonssyndrom

  • Adipositas hypoventilasjonssyndrom

Lungesykdommer

  • Cystisk fibrose
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
  • Lungeparenchymsykdom ( hypoplasia, fibrose, sarcoidose)
  • Bronkopulmonal dysplasia

 

Symptomer

Voksne
Hos pasienter som ikke har livstruende pustesvikt vil symptomer på underventilering ofte utvikles gradvis. Dersom en lider av sykdom som lammer mange ulike muskler i kroppen og det medfører sterkt innskrenket bevegelse i armer og ben, vil en ikke merke like raskt at pustemusklenes pumpefunksjon er redusert. Årsaken er at pustebehovet er redusert når aktivitetsnivået er redusert.
De første symptomene på underventilering kan derfor være lite påfallende, som f.eks. at søvnkvaliteten er dårligere enn før. Man kan føle seg uopplagt og lite uthvilt, eventuelt merke tendens til hodepine om morgenen. Andre symptomer kan være at en føler seg mer sliten enn tidligere, at fysisk yteevne er redusert og at en blir tungpustet ved mindre anstrengelser. Generelt kan en være mer trøtt og søvnig, spesielt i situasjoner med litt monoton aktivitet, som ved lesing, TV-titting eller bilkjøring. Evnen til å konsentrere seg, lære nytt eller huske normalt kan noen ganger bli dårligere. Enkelte kan oppleve en følelse av nedstemthet eller interesseløshet. Appetitten kan også bli redusert. 
Siden underventilering ofte utvikler seg langsomt over tid, kan det være lett å overse symptomer. Noen ganger kan det være familie og venner som først blir oppmerksom på at det har skjedd en endring, som for eksempel at en virker mer trøtt og ukonsentrert. Når puste- og hostemusklene er svake kan det lett hope seg opp for mye slim i luftveiene og dette gir grobunn for bakterier. I slike tilfeller kan økt tendens til luftveisinfeksjoner også være et symptom på pustesvikt eller at det er behov for tilpasning av pustetekniske hjelpemidler.



Barn
Også hos barn vil symptomer ofte utvikles gradvis. De første tegnene kan være endret søvnkvalitet som skyldes pustesvikt under søvn. Hos de yngste barna kan man se generelle tegn på manglende trivsel og utvikling («faltering growth»). Eldre barn kan ha endret søvnkvalitet med urolig søvn og hyppige oppvåkninger, vannlating på natt (nokturi), nattesvette eller økt tretthet. Man kan også se hyperaktivitet, lærings- og mestringsvansker, morgenhodepine eller vekttap grunnet redusert matlyst og økt kaloriforbruk. Ved kronisk pustesvikt kan barna få hyppige tilbakevendende luftveisinfeksjoner.


Henvisning og vurdering

Nevrolog, allmennpraktiker eller annen behandlingsansvarlig lege kan henvise til vurdering hos spesialist, som oftest lungelege eller barnelege.

Mistanke om underventilering vil som regel skyldes at legen finner en kombinasjon av kjent grunnsykdom (f.eks. nevrologisk sykdom) med økt risiko for pusteproblemer eller at det foreligger symptomer som kan gi mistanke om pustesvikt og funn ved kliniske undersøkelser som støtter opp om en slik diagnose.

Oversikt over sykehus med spesialkompetanse i utredning og behandling av underventilering

Helse Nord

  • Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) - Tromsø
    • Voksen
    • Barn
  • Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) - Harstad
    • Voksen.
  • Nordlandssykehuset - Bodø
    • Voksen
    • Barn

Helse Midt

  • St. Olavs Hospital - Trondheim
    • Voksen
    • Barn
  • Sykehuset Levanger
    • Voksen
    • Barn
  • Ålesund Sjukehus
    • Voksen
    • Barn
  • Volda Sjukehus
    • Voksen
  • Molde Sjukehus - Kristiansund
    • Voksen

Helse Sør-Øst

  • Oslo universitetssykehus (OUS) - avdeling Ullevål
    • Voksen
    • Barn
  • Akershus universitetssykehus (A-hus) - Oslo
    • Voksen
    • Barn
  • Sykehuset Innlandet - Gjøvik
    • Voksen
  • Sykehuset Innlandet- Elverum
    • Voksen
    • Barn
  • Sykehuset Innlandet - Lillehammer
    • Voksen
    • Barn (oppfølging etter oppstart OUS)
  • Sørlandet sykehus - Kristiansand
    • Voksen
    • Barn
  • Sørlandet sykehus - Arendal
    •  Voksen
  • Sykehuset Vestfold - Tønsberg
    • Voksen
    • Barn
  • Sykehuset Østfold - Fredrikstad/Kalnes
    • Voksen
    • Barn
  • Vestre Viken - Drammen
    • Voksen
    • Barn
  • Vestre Viken -Ringerike sykehus- Hønefoss
    • Voksen
  • Vestre Viken- Bærum sykehus 
    • Voksen
  • Sykehuset Telemark - Skien
    • Voksen
    • Barn
  • Lovisenberg Diakonale Sykehus
    • Barn

Helse Vest

  • Haukeland universitetssjukehus - Helse -Bergen
    • Voksen
    • Barn
  • Voss sjukehus- Helse-Bergen
    • Voksen
  • Universitetssyukehuset i Stavanger
    • Voksen
    • Barn
  • Førde sentralsjukehus
    • Voksen
  • Haugesund sjukehus
    • Voksen
    • Barn

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nevromuskulære sykdommer kan medføre økt risiko for utvikling av underventilering eller nattlige pustestopp. Det bør derfor jevnlig undersøkes for utvikling av pustesvikt ved å etterspørre spesifikke sykdomssymptomer i tillegg til klinisk undersøkelse.                                                                        

Andre tilstander med økt risiko for kronisk underventilering kan være svær fedme (adipøs hypoventilasjon) og brystvegglidelser (stiv brystkasse som følge av skoliose, poliosekvele, tuberkulose eller annen sykdom). Det finnes også sjeldne sykdommer med svikt i regulering av pusten, ofte medfødt eller med debut tidlig i barndommen. Ny kunnskap de senere årene tyder på at også enkelte pasienter med alvorlig lungesykdom i form av KOLS grad 4 kan ha nytte av behandling med LTMV. Det er viktig i denne pasientgruppen at behandlingsindikasjonen vurderes i en stabil fase og ikke under et akutt sykehusopphold alene.                                                                             

Dersom spirometri er gjennomførbart vil raskt fall i målinger og vitalkapasitet under 60 % av forventet kunne støtte mistanke om underventilering. Ved forsert spirometri er forholdet mellom FEV1 og FVC vanligvis normalt eller høyt hos lungefriske pasienter og funksjonsnedsettelsen klassifiseres da som restriktiv.                                                                          

Risiko for å utvikle pustesvikt kan være høy, medium eller lav. Individuell vurdering avgjør hvor tett en pasient bør følges opp og hvor raskt en bør henvise til spesialist. Eksempel på diagnose som ofte behøver rask henvisning og oppfølging av lungefunksjon er ALS.                                                                           

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer (pdf)     
                                                                   

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser (pdf)                                                                            

I følge nasjonal prioriteringsveileder skal poliklinisk utredning av respirasjonssvikt være innen 12 uker etter mottatt henvisning, og kortere ved spesifikke tilleggskriterier.         
                                                                   

Ved søvnrelaterte respirasjonslidelser skal utredning være innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.                                                                             

Henvisning til mulig underventilering

 

Symptomer

  • Dagtidstretthet?
  • Ubehagelige oppvåkninger?
  • Rapporterer sengepartner om pustestopp på natt?
  • Morgenhodepine?
  • Konsentrasjonsvansker?
  • Hos barn - også hyperaktivitet, lærings og mestringsvansker og manglende vekstutvikling?
  • Nattlig vannlatning?
  • Dårlig matlyst og utmattelse?
  • Gjentatte lungebetennelser?
  • Palpitasjoner (hjertebank)?
  • Tachypne (økt pustefrekvens)?
  • Påvirkes privatliv, jobb? Funksjonsnivå?
  • Risiko i trafikken? Yrkessjåfør?

Funn

  • Vekt, høyde, BMI
  • Puls, BT
  • Respirasjonsfrekvens, bruk av hjelpemuskler til respirasjon?
  • Ødemer?
  • Dårlig hosteevne? Nedsatt kraft?
  • Nedsatte spirometriverdier? (forskjell på sittende og liggende målinger)?

  • HostePEF?
  • Epworth søvnighetsskala
                                                                   

Andre sykdommer / tilstander

  • Hypertensjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer, diabetes mellitus, stoffskifte sykdom, nevrologisk sykdom, polio, brystvegglidelse, adipositas, KOLS?
  • Venter på operasjon, tidligere operert i nese eller hals (søvnapne)?
  • Misdannelser i ansikt / svelg eller medfødt syndrom?

Medikamenter

  • Medikamenter som kan virke respirasjonsdempende?

Stimulantia

  • Tobakk?
  • Alkohol?

Utredning

Utredning kan dels foregå på poliklinikk eller på sengepost. Lungefunksjonsmålinger og søvnregistreringer kan utføres begge steder.

På en poliklinikk må en noen ganger møte dagen før legeundersøkelse dersom det skal gjøres nattlige registreringer. Selve undersøkelsesdagen er det vanlig at en møter 30–60 minutter før undersøkelsen, avhengig av antall undersøkelser og eventuelt om det i tillegg til lungefunksjonsundersøkelser også er blodprøver og røntgen eller billeddiagnostikk.

Utredning på sengepost er som regel ett til to døgn. Tilpasning av behandling gjøres som regel påfølgende dag dersom det foreligger indikasjon for behandling og varigheten av oppholdet blir da forlenget.

Under utredningen kan følgende undersøkelser være aktuelle:


Spirometri

Dette er en undersøkelse av lungefunksjon. Ved hjelp av et apparat måles mengden av- og hastigheten på luften som pustes inn og ut. Vanligvis gjøres undersøkelsen ved forsert respirasjon, ved at man puster så mye og så kraftig som mulig.

Før undersøkelsen 
Unngå større måltid og anstrengelse siste timen før undersøkelsen, og unngå tobakk undersøkelsesdagen.

Under undersøkelsen 
Du sitter vanligvis på en stol med neseklype og puster gjennom et rør. Undersøkelsen gjentas flere ganger. Du vil bli forklart hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan være en kraftanstrengelse.

Etter undersøkelsen 
Du vil få svar på lungefunksjonstesten av din lege.


Blodgass

Dette er en måling av blodets syre-base status og dets innhold av oksygen og karbondioksid i arterieblod. Blodets gasstrykk av oksygen (PO2) og karbondioksid (PCO2), i tillegg til blodets pH måles i et blodgassaparat.

Denne undersøkelsen krever ingen forberedelser.

Under undersøkelsen tas prøver til blodgassanalyse, som oftest fra arterieblod i pulsåren som ligger i håndleddet. Åren lokaliseres på undersiden av håndleddet og når nålen stikkes inn fylles sprøyten med arterieblod.

Etter prøven er tatt, komprimeres stikkstedet (holdes på) inoen minutter for å unngå at det blør, det er spesielt viktig ved blodtynnende behandling.

Hoste PEF

Måling av maksimal fart på luftstrøm ved å hoste inn i en enkel PEF måler via maske eller munnstykke.


Epworth søvnighetsskala


Dette er et spørreskjema vanlig brukt i utredning av søvnrelaterte lidelser. Du graderer fra 0 til 3 hvor sannsynlig det er at du døser av eller sovner i ulike situasjoner.

BMI - body mass index

BMI er forholdet mellom vekt og kvadratet av kroppshøyden.


Pulsoksymetri

Dette er en metode for måling av oksygenmetningen i blodet ved hjelp av et pulsoksymeter som festes med en klype på fingertuppen eller øret. Kan utføres ambulant med håndholdt apparat som har minnefunksjon. Ved noen sykehus får en tilsendt apparat før undersøkelse på en poliklinikk og gjør registreringer gjennom en hel natt.

Røntgen thorax 

Den vanligste radiologiske undersøkelsen som gir informasjon om alle organsystemer i brystkassen, som lungene, brysthinnen og hjerte.
Denne undersøkelsen krever ingen forberedelser

Under undersøkelsen vil du bli bedt om å fjerne smykker, klær med knapper, glidelås eller hemper fra overkroppen. Vanligvis blir det tatt to bilder stående. Du vil få instruksjon om hvordan du skal stå og må puste dypt inn og stå stille mens bilde blir tatt. Undersøkelsen tar et par minutter og er smertefri.
Etter undersøkelsen blir bildene beskrevet og svaret sendes til henvisende lege. 

Kan suppleres med følgende undersøkelser:

Polygrafi 

Ved denne undersøkelsen måler vi pustemønster med påkoblet utstyr om natten. En måler da luftstrøm gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelser i brystkasse og mage, surstoffinnhold i kroppen, pulsrytme og kroppsposisjon.

Registreringen startes når en legger seg om kvelden og avsluttes om morgenen. Utstyret kobles fra og svar fra undersøkelsen blir gitt av legen etter at resultat fra undersøkelsen er mottatt.

Spirometri liggende

Endring i spirometriundersøkelse fra sittende til liggende kan si noe om mellomgulvets funksjon (diafragma), og er spesielt viktig ved utredning av nevrologiske sykdommer.

MIP/MEP (maksimalt inspiratorisk og ekspiratorisk trykk)

Maksimal kraft på innpust og utpust er enkelt å måle. Undersøkelsen er følsom for å påvise redusert muskelkraft, men lite spesifikk.

SNIP (nasalt inspiratorisk sniffe trykk)

Måler hvor kraftig trykk en oppnår ved å sniffe maksimalt gjennom nesen mens en propp er plassert i et nesebor.

CO2 måling natt (transcutan blodgass)

Nattlig underventilering undersøkes med måling av CO2-stigning om natten. Gjøres oftest inneliggende i sykehusavdeling på grunn av sensitivt og kostbart utstyr, men gjøres i økende grad også hjemme. Måleproben er vanligvis festet til øret eller på pannen. Elektroden er litt oppvarmet og den måler innholdet av oksygen og karbondioksyd i de tynne blodårene like under huden.

Polysomnografi 

I tillegg til det man måler ved polygrafi festes elektroder til hodet og til beina. Med denne metoden kan en fastslå om en sover og hvilken søvnfase en befinner seg i. Metoden er den sikreste for å analysere søvnkvalitet, men det er ressurskrevende å tolke. 

Ultralyd hjerte

Dette er en undersøkelse av hjertet og hjertets pumpefunksjon, der en bruker ultralyd for å se på hjertet og doppler for å måle blodstrømshastigheter i hjertet og over hjerteklaffene.

Denne undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. 

Under undersøkelsen ligger pasienten på en benk og et lite ultralydinstrument holdes mot brystveggen. Det brukes gel på instrumentet og bildene ses på en skjerm. Undersøkelsen kan ta mellom 15-45 minutter.

Etter undersøkelsen er det vanlig å få et foreløpig svar, mens et mer utfyllende svar sendes til henvisende lege.

 

Behandling

Behandlingstilbud finnes på mange sykehus ved lungeavdeling eller barneavdeling. I noen tilfeller ved nevrologisk avdeling.

De mest avanserte utrednings- og behandlingsmuligheter kan i noen tilfeller være et tilbud som kun finnes ved regions- eller universitetssykehuset. Spesialister ved lokalsykehuset vil i så fall være kjent med dette.

Det eksisterer et tverrfaglig og landsomfattende nettverk av spesialister som bindes sammen i et faglig nettverk, en nasjonal kompetansetjeneste (NKH) og et sentralt, nasjonalt register for langtidsmekanisk ventilasjon. Den nasjonale kompetansetjenesten skal erstattes med et nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk fra 2023. Ved usikkerhet om hvor nærmeste spesialavdeling ligger kan en kontakte: 

Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling - NKHNasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon LTMV

Aktuelle pustetekniske hjelpemidler og teknikker

En BiPAP eller respirator brukes så mange timer i døgnet som det er nødvendig for å holde nivået av blodgasser normalt, eller for å minske plagsomme symptomer. De fleste pasienter med hjemmebehandling trenger bare behandling om natten, og får pustehjelp fra en maskin med slange til en nese- eller nesemunn- maske.

Pustemaskiner

Ved kronisk underventilering som medfører plagsomme symptomer trenger en hjelp til å avlaste pustemusklene. I andre tilfeller, hvor pustemusklene er lammet er behandlingen livsnødvendig.

Funksjonstapet kan vi erstatte med ulike pustemaskiner. Slike maskiner kalles fra gammelt av «respirator» i Norden, men internasjonalt brukes oftere begrepet «ventilator». Når behandlingen brukes kronisk eller over lang tid brukes gjerne begrepet «langtidsmekanisk ventilasjon» (LTMV) som samlebetegnelse for alle pustemaskiner.

Dette er maskiner som presser luft ned i lungene via luftveiene. Maskinene er konstruert for å brukes utenfor sykehus. De enkleste apparatene fungerer som en støtte eller «hjelpemotor» til pustemusklene, ved å redusere pustearbeidet. De forsterker den naturlige pustebevegelsen og gjør at en puster dypere, mer luft går inn og ut av lungene. Dette bidrar til at en får økt oksygentilførsel og mindre karbondioksid i kroppen, nivået av blodgassene normaliseres.

BiPAP

BiPAP er det enkleste pusteapparatet. Det er ikke beregnet for å overta hele pustearbeidet, men å redusere pustearbeidet ved å støtte pustemuskulaturen. Navnet kommer av «Bi-», det vil si «to-» og PAP (Positive Airway Pressure) fordi den gir to forskjellige trykk under behandlingen, et høyt trykk under innpust og et lavt trykk når en puster ut.

Respirator

En respirator er et apparat som er godkjent som hjelpemiddel for å overta alt pustearbeid som er nødvendig for å leve, det vil si en såkalt livsopprettholdende behandling. Apparatet har mer avanserte alarmer og programmeringsmuligheter enn en BiPAP og har et innebygget batteri som sikrer at apparatet fortsatt fungerer ved et strømbrudd. Et slikt pusteapparat er også bedre egnet til å brukes under transport enn et BiPAP apparat, tåler større mekaniske påkjenninger. 

 

Hostehjelp

Når puste- og hostemuskler er svake, kan det lett hope seg opp med slim i luftveiene og en blir mer utsatt for infeksjoner. Slimopphopning kan også gi små tilstopninger som hindrer at luften når ut i de deler av lungene hvor gassutvekslingen skjer. Dette forverrer pustesvikten og øker pustearbeidet. Forløpet av luftveisinfeksjoner blir mer alvorlig og det kan bli behov for sykehusinnleggelse eller midlertidig respiratorbehandling i alvorlige tilfeller. 

Det er viktig å forebygge komplikasjoner til slimopphoping ved å lære teknikker eller behandling som kan løsne, flytte og fjerne slimet. Ved pustesvikt, er det viktigste tiltaket å støtte og øke hoste-evnen. Tradisjonelle metoder for å fjerne slim fra luftveiene hos lungesyke pasienter, som for eksempel PEP fløyte, er lite anvendt ved muskelsykdom, men slimløsende midler eller saltvann som inhaleres på forstøverapparat via et munnstykke f.eks., brukes i en del tilfeller for å løsne slimet ved en luftveisinfeksjon.

En enkel teknikk som ikke krever utstyr er f.eks.”manuell hostestøtte”. Denne utføres av assistent. Først tar pasienten en dyp innpust og deretter klemmer assistenten raskt og hardt med begge hender på ulike av brystkassen samtidig med at pasienten forsøker å hoste. Dersom en ikke klarer å ta en dyp innpust selv, kan man ‘’svelge’’ luft med en teknikk som kalles for ‘’froskepust’’ (se den svenske instruksjonsfilmen om ‘’Grodanding’’ https://www.youtube.com. Andre metoder eller utstyr som kan være nyttig for å få dyp innpust er å bruke en ventilasjonsbag (Lærdalsbag, resuciteringsbag) eller pustemaskin til å øke innpusten før en prøver å hoste. For eksempel kan to-tre innpust før en hoster være effektivt.

Hostemaskin
Det finnes også teknisk utstyr, såkalte hostemaskiner, som fysioterapeuter kan tilpasse. Slike maskiner presser først luft ned i lungene og skifter deretter raskt til å «suge» luften ut ved å lage et undertrykk. Slimet som er nede i lungene «dras med» opp under flere hostesykluser, akkurat som når en hoster naturlig. Metoden krever et visst samarbeid for å være effektivt og vanligvis brukes en maske. Noen pasienter kan betjene apparatet selvstendig, mens andre krever assistanse for å holde masken.

Hvordan gir maskinen pustehjelp?
Luften går fra pumpen (BiPAP eller respirator) gjennom en slange til brukeren. Hos de fleste pasienter med hjemmebehandling er slangen koblet til en maske som enten dekker nese eller nese og munn. Noen bruker gjerne et munnstykke på dagtid. Slike teknikker for å gi pustehjelp kalles noninvasive. 

Trakeostomi
I noen tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å bruke maske. Det gjelder særlig når en trenger pustehjelp 24 timer i døgnet eller dersom en har lammelser i svelgfunksjonen. Trakeostomi kan da være aktuelt.
Trakeostomi innebærer å lage et hull på halsen like over halsgropen, slik at en får direkte tilgang på luft via luftrøret. I hullet settes det inn et rør som respiratorslangen kobles til. Røret kalles en trakeostomikanyle. En bruker god tid på å informere omkring fordeler og ulemper med denne behandlingen dersom det er aktuelt. Fordeler kan være at behandlingen blir tryggere, at ansiktet blir fritt og at det er lettere å bevege seg rundt i rullestol med respirator - mens ulemper kan være øket infeksjonsproblem, dårlig tale-/svelgfunksjon og økt pleie-/omsorgsbehov. 

Måter å tilby LTMV på:

  1. Enkel behandling
    • Maskin kan være BiPAP eller respirator. Tilkobling er maske og/eller munnstykke (noninvasiv behandling)
  2. Avansert behandling 
    • Maske eller munnstykke på dag og natt - eller
    • Invasiv behandling (trakeostomi). Maskinen er som oftest en respirator. Det kan være innstilt to eller flere programmer for hvordan maskinen skal «jobbe», alt etter ulike behov. Det kan f.eks. være ulike innstillinger for respiratoren om natten eller på dagtid, eller ekstra program for situasjoner hvor en er syk eller har slimproblemer. I noen tilfeller kan det være behov for egne programmer når en skal prate eller spise i motsetning til å hvile/sove. 

Beslutning om behandlling

Grunnlaget for å starte behandling baserer seg på følgende:
  1. Kronisk underventilering er påvist eller det er en rask utvikling av grunnsykdom som gir overhengende risiko for dette. Objektive målinger (lungefunksjonsundersøkelser og/eller kliniske funn) er påkrevd.
  2. Det foreligger symptomer på underventilering.
  3. Grunnsykdommen er velegnet for behandling. Det vil si at det foreligger kunnskap og enighet i fagmiljøet om at behandlingen kan forbedre livskvalitet, sykdomssymptomer og leveutsikter.
  4. Pasient (eller foresatte) er godt informert og motivert for behandlingen. 

Ikke alle sykdommer som forårsaker pustesvikt egner seg like godt for behandling.  I noen tilfeller er behandlingen krevende både teknisk, medisinsk og ressursmessig, ikke minst med tanke på omsorgsbehov. Det er viktig at pasient og pårørende får god informasjon om fordeler og eventuelle ulemper med behandlingen, samt konsekvenser av ulike valg. Dersom det er behov for omsorgstjenester er det særlig viktig at kommunehelsetjenesten er involvert i planleggingen på et tidlig stadium. 

Pasienter har ulike syn på livskvalitet og dette kan være avgjørende både for hvor avansert behandling en ønsker rent teknisk, men også i forhold til hvordan omsorg og boligsituasjon må tilpasses. Av denne grunn vil individuelle hensyn være avgjørende for behandlingens omfang og hvilke metoder som velges. 
Tidlig involvering og samarbeid mellom ulike aktører i helsetjenesten er viktig slik at en kan avklare pasientens forventninger om hvilket tilbud det er mulig å etablere. I mange tilfeller er det behov for koordinering av dette. I økende grad er sykepleiere med spesialkompetanse på LTMV involvert i dette arbeidet ved de helseforetak som tilbyr behandlingen.
 
Fagkunnskapen er samlet og dokumentert i nasjonale retningslinjer og en veileder. Dette er utarbeidet av de fremste ekspertene i fagmiljøet her i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret.

Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling har bygget opp et nettverk av fagpersoner som både gir råd og veiledning for helsepersonell, omsorgsgivere, pasienter og pårørende når det gjelder alle aspekter ved langtidsmekanisk ventilasjon og samarbeidet i dette nettverket skal videreføres når den nasjonale kompetansetjenesten etter hvert nedlegges.
 

Behandlingsforløp

For helsepersonell

Retningslinjer for samarbeid mellom spesialist og primærhelsetjenesten for pasienter med livsopprettholdende langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) (pdf) Samarbeidsavtale for planlegging av pasientforløp med livsopprettholdende langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) (pdf)

Planlagt behandlingsforløp (elektiv)

Det optimale forløp både for pasient og behandlingsapparatet er elektivt. Det betyr at pasienten er henvist tidlig til spesialist og kommer til utredning og regelmessig oppfølging hos spesialist. Dette gir best anledning til å informere om valgmuligheter og krever minst ressurser. Utredning og tilpasning av hjelpemidler kan i noen tilfeller utføres utelukkende poliklinisk/ambulant, selv om innleggelse under initial tilpasning eller justering av behandling også gjøres mange steder. 

Ambulante forløp

Poliklinisk undersøkelse. Pustefunksjonsmålinger hos spesialist kombinert med ambulant søvnregistrering hvor pasient møter hos sykepleier dagen før legekonsultasjon. 
Oppstart av behandling enten umiddelbart eller kort tid etter at behandling er besluttet og det tekniske utstyret er bestilt. Gradvis justering av apparatinnstillinger ved påfølgende polikliniske konsultasjoner, eventuelt kombinert med fjernmonitorering og justering av behandlingen ved fjernstyring. Dette gjelder per i dag først og fremst BiPAP apparater som har integrert modem og kan kommunisere asynkront og trådløst med behandlingssenteret.

Hos pasienter med stor grad av bevegelseshemming og behov for opplæring av pårørende og/eller assistenter vil noen sykehus tilby tilpasning/ opplæring i hjemmet.

Inneliggende forløp


Enkel behandling med maske
Pasienten innlegges i avdelingen og gjør pustefunksjonsmålinger på dagtid samt registrering av pustefunksjon under søvn til neste dag. Når omfang og type av pusteforstyrrelser er avklart og det foreligger behandlingsindikasjon starter tilvenning av pustemaskin neste natt. Deretter justering over to eller flere netter, inntil tilfredsstillende resultat er oppnådd og pasientopplæring er gitt. 

Under justering er det vanlig å gjøre gjentatte målinger, noen ganger med pulsoksymetri men oftest også med indirekte mål på blodgasser (transkutane blodgasser (hyperlenke)). Sykehusoppholdet vil typisk være under 1 uke.

Avansert behandling med trakeostomi
I de fleste tilfeller krever denne behandlingen 24 timers omsorg/tilsyn av kompetent personale. Omfattende opplæring som spesifikt er tilpasset hver enkelt pasient er alltid nødvendig ettersom individuelle forskjeller vil foreligge, både med hensyn til valg av kanyle, maskininnstillinger og eventuelt ekstrautstyr (fukter, sug, hostemaskin, forstøver, Lærdalsbag, pulsoksymeter).

Planlegging og samarbeid med pleie- omsorgsenheten i kommune er nødvendig før det tas beslutning om å tilby behandlingen. Kommunen har rett til å avgjøre hvordan omsorgstilbudet organiseres og om det kan tilrettelegges i hjemmet, men pasientens ønsker skal vektlegges.

Før behandling iverksettes er det viktig å ha samarbeidsmøte med kommune.

Under behandling: Innleggelse i sykehus skjer vanligvis dagen før planlagt trakeostomi. Du får tilsyn av kirurg og narkoselege dagen før inngrepet. Tilpasning av hjemmerespirator skjer vanligvis umiddelbart etter inngrepet. I mange tilfeller har en allerede en respirator som blir brukt med maske/ munnstykke fra før og fortsetter med samme maskin, men endrede innstillinger. I noen tilfeller må en skifte til ny maskin. Selve stomiåpningen er stabil etter 10–14 dager og en kan da skifte kanyle første gang. Hele sykehusoppholdet vil vanligvis vare 2 uker. I løpet av denne tiden får assistenter praktisk og teoretisk opplæring i alle prosedyrer som kreves for å gjennomføre behandlingen.

Etter iverksatt behandling: Den første tiden etter etablering av invasiv behandling kreves tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Hjemmebesøk er påkrevd. Kanyle skiftes vanligvis 1 gang i måneden. For mer detaljert informasjon om sjekklister og prosedyrer ved invasiv behandling viser en til nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespirator (NKH).

Akutte behandlingsforløp

Kan skyldes akutt sykdom eller skade. I noen tilfeller etableres behandlingen i et forløp etter respiratorbehandling på en intensivavdeling. Det er en viktig målsetting at pasientgrupper som har økt risiko for å utvikle kronisk underventilering skal unngå behandlingsforløp som etableres akutt. Et slikt forløp innebærer ofte langvarig sykehusopphold og rekonvalesens.  I noen tilfeller kan det også resultere i at behandlingen blir mer komplisert og ressurskrevende.   

Enkel behandling
Dersom maskebehandling er gjennomførbart og det ikke foreligger behov for tilrettelegging av omsorgstilbud i hjemmet vil lengde på oppholdet avhenge av årsaken til den akutte, utløsende årsak og restitusjon av denne, f.eks varigheten av en lungebetennelse.

Avansert behandling
Dersom det er åpenbart at det vil foreligge et langvarig eller permanent behov for respiratorbehandling utenfor sykehuset og det ikke foreligger noen plan eller avtale med kommunen om å tilrettelegge slik behandling fra før, vil sykehusavdelingen opprette tidlig kontakt med kommune etter innleggelse for å avklare mulighet og forutsetninger for å tilrettelegge behandlingen i hjemmet.

I noen tilfeller vil midlertidig eller permanent overføring til sykehjem eller bofellesskap være aktuelt. Generelt vil sykehusopphold ofte bli langvarige i slike situasjoner. I sjeldne tilfeller, f.eks. ved høy ryggmargsskade, er langvarig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten nødvendig, gjerne 6-12 måneder. Dette skyldes ikke bare respiratorbehandlingen, men at det er nødvendig med langvarig tverrfaglig spesialistbehandling, operasjoner, opptrening, og tilpasning av mange hjelpebehov og bosituasjon før utskrivning med et optimalt tilbud er mulig.

Varighet på behandling

Flertallet av pasienter med LTMV behøver behandling hele livet, men en del pasienter har sykdommer som kan tilheles og med tiden føre til at en ikke behøver behandlingen lenger. Det gjelder først og fremst pasienter med adipøs hypoventilasjon, men også enkelte nevrologiske sykdommer som spontant kan forbedres.  



Oppfølging


Oppfølging vil som hovedregel være hver tredje måned dersom en har sykdommer som utvikler seg raskt. Ved andre sykdommer er kontroll hver sjette måned vanlig, og ved svært stabile situasjoner opp til årlige kontroller.

Normalt vil det hos voksne pasienter som kun har behov for BiPAP behandling om natten være kontroller på en poliklinikk, mens barn eller voksne med mer omfattende behov for pustehjelp som regel er kortvarig innlagt i en avdeling for nattregistreringer og justering av apparatinnstillinger. I økende grad tilbyr noen sykehus avanserte undersøkelser i hjemmet, med samme type målinger som tidligere krevde sykehusinnleggelser.

Pasienter med 24 timers respiratorbehandling og trakeostomi har et visst behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten i hjemmet. I følge nasjonal veileder for LTMV har helseforetak som driver avansert hjemmerespiratorbehandling plikt til å følge opp pasienter også utenfor sykehus og poliklinikk. Det er ofte nødvendig med råd, veiledning og opplæring til omsorgsgivere som forutsetter en slik fleksibilitet.

Ved noen sykehus arrangeres regelmessig nybegynnerkurs eller oppfriskningskurs for ufaglærte assistenter eller helsepersonell som har omsorg for hjemmerespiratorpasienter. Det er også utarbeidet elektronisk opplæringsmateriell, f.eks. e-læringskurset PUST

Teknisk assistanse / forbruksmateriell

Det pustetekniske utstyret eies av helseforetaket, men er på varig utlån til bruker. Dette gjelder så vel BiPAP apparat, respirator, batteri, fukter, hostemaskin, forstøverapparat, sug, bag og pulsoksymeter. Eventuelt ernæringspumpe. Brukere som har livsopprettholdende behandling skal alltid ha to BiPAP apparater eller hjemmerespiratorer tilgjengelig og det er også et krav om at det elektriske anlegget hos bruker skal kontrolleres for feil, slik at behandlingen kan gjennomføres trygt. Dersom feil blir påvist er det et krav til bruker eller huseier om å utbedre feilen.

Service, reparasjon og forsyning av forbruksmateriell til disse apparatene er sykehusets ansvar å levere uten ekstra kostnad for pasient. Forbruksmateriell kan være filtre, slanger, masker osv. Tilbudet forvaltes av en medisinsk-teknisk avdeling som vanligvis er betegnet Seksjon for behandlingshjelpemidler.

Kontaktinformasjon gis både muntlig og skriftlig vedrørende dette til alle brukere. Det skal også være telefonnummer til en avdeling eller teknisk seksjon som har ansvar for beredskapen utenom kontortid dersom en har livsopprettholdende behandling.

Utstyr som er livsopprettholdende blir innkalt til regelmessig service i henhold til produsentens anbefalinger og enhet for behandlingshjelpemidler på sykehuset leverer da ut erstatningsmaskiner. Enkle BiPAP apparater blir ikke lenger innkalt til rutinemessig service, men skiftes ut ved mistanke om teknisk problem.
Oversikt over alle landets enheter for behandlingshjelpemidler finner du på nettsiden:

Å leve med

Når behandlingen er vellykket blir blodgassene etter hvert mer normale, både om natten og om dagen. Søvnen blir roligere og dypere når pustemusklene får god hvile. Dermed forsvinner litt etter litt symptomene på pustesvikt. Tendensen til luftveisinfeksjoner, med fare for utvikling av plutselig pustesvikt, vil også avta når pustemusklenes utholdenhet etter hvert bedres.  Våkenhet, konsentrasjon, appetitt og funksjonsnivå forbedres. Dette gir grunnlag for bedret helse og livskvalitet. Leveutsiktene forbedres ved at komplikasjoner til kronisk pustesvikt forebygges.

BiPAP-behandling

Både teknisk utstyr og det som trengs av rutiner er laget slik at det skal være så enkelt som mulig, men samtidig trygt å bruke. Generelt sett er god motivasjon og innsikt i egen sykdom viktig for at resultatet skal bli godt.

Når det gjelder den enkleste behandlingen med BiPAP og maske er det ofte tilstrekkelig med opplæring av brukeren selv, eventuelt med tillegg av pårørende, dersom det er behov for litt assistanse.

Respiratorbehandling
Hvis hjelpebehovet er stort, må det derimot etableres en gruppe eller team av omsorgsgivere. Det kan enten være i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller et tilbud som organiseres og drives av hjemmesykepleien. Det er kommunehelsetjenesten som må fatte vedtak om at slik hjelp skal innvilges og om hjelpen kan tilbys i hjemmet eller andre steder, f.eks. servicebolig eller institusjon.


Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi den nødvendige opplæringen. Dersom en trenger pustehjelp 24 timer i døgnet er kontinuerlig tilsyn nødvendig. Det betyr at omsorgsgivere må være så nær pasienten at de kan reagere på alarmer fra en respirator og være i stand til å hjelpe på kort varsel, typisk under 1 minutt. Når hjelpere er til stede i private hjem hele døgnet er det utfordringer både for arbeidsgiver/taker og pasient/pårørende som en må tenke gjennom. Det kreves grundig diskusjon, god planlegging, ledelse og veiledning for at tilbudet skal bli bra. Viktig at helsepersonell med erfaring fra slik planlegging er involvert i prosessen.

Nasjonale retningslinjer sier at en ikke kan kreve at 24 timers respiratorbehandling skal gjennomføres i hjemmet selv om det er indikasjon for behandling. Som bruker har en imidlertid et krav om å bli hørt og oppfatning om hvor en ønsker å leve med behandlingen skal veie tungt. Spesialisthelsetjenestens anbefalinger og råd tas med i betraktningen, men kommunen har det avgjørende ord med hensyn til hvor omsorgen kan tilbys. Det være seg i hjemmet, eller om andre botilbud må etableres, av hensyn til forsvarlighet og tilgang på kompetanse og personellressurser.

 



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

BiPAP

Vanligste komplikasjon til enkel behandling er bivirkninger av selve masken: Trykksår på huden, lekkasje, tørrhet i slimhinner og luft i magen.

Tørre slimhinner behandles med fukter integrert i apparatet. Justering av maske eller skifte til annen masketype er noen ganger nødvendig dersom sår eller lekkasjeproblem. Eventuelt kan polstring av maske, midlertidig hudbeskyttelse eller endring av innstillinger på pustemaskinen benyttes. Noen ganger er det aktuelt å veksle mellom to ulike masketyper for å forebygge hudproblemer.


Respirator

Komplikasjoner til invasiv behandling (trakeostomi) kan være alvorlig og noen ganger livstruende.
Luftveisinfeksjoner eller problemer knyttet til selve stomiåpningen og kanylen er vanligste akutte hendelser. Slimpropp kan også forekomme. Dette er en sjelden, men svært alvorlig hendelse som må kunne håndteres av hjelpepersonale. Grundig og dokumentert opplæring, inklusive handlingsplan for akutte hendelser er påkrevd ved invasiv behandling.
Dersom grunnsykdommen utvikler seg etter behandlingen er påbegynt, kan en merke tilbakefall av symptom på pustesvikt. Justering av maskeinnstillinger og / eller økt bruk av LTMV vil som regel forbedre situasjonen raskt. Teknisk svikt på maskinene forekommer sjelden. Reserveutstyr og akutt beredskap skal være etablert for de som har livsopprettende behandling.


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Levanger

​Sykehusets kapell er stengt fra våren 2020 på grunn av ombygging på sykehuset.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger

Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

Rødkløverhuset Levanger - inngangsparti, stue, bad, kjøkken og soverom. Fotokollasje.

Rødkløverhuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende, drevet av sanitetsforeningene i Levanger.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 940 97 528 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 350,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Betaling kontant eller via nettbank.​
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05  515. 

 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Sykehuskafeen er åpen for alle. 

Sykehuskafeen finner du i 1.etasje.

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?