Menières sykdom

Alle pasienter med mistanke om Menières sykdom bør utredes av øre-nese-halsspesialist for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Det er viktig for legen med en grundig beskrivelse av svimmelhetsanfallene. Tenk over følgende:

• Hvor lenge varer anfallene?
• Hvor ofte kommer de?
• Finnes det utløsende faktorer eller ledsagende symptomer før anfallet?

Du bør lage deg en anfallslogg der du noterer kraftige anfall som varer i minst 20 minutter.

Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette.

Primærundersøkelser:

Det er også vanlig å ta MR-undersøking av hodet. 

Tilleggsundersøkelser

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det være nødvendig med tilleggsundersøkelser for å utelukke annen sykdom, for eksempel: 

De fleste pasienter kan behandles utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen pasienter ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling.

Behandling ved svimmelhetsanfall:

Et akutt Menière-anfall medfører ofte en kraftig følelse av svimmelhet og symptomer som uvelhet, svetting, kvalme og oppkast. Disse symptomene forsterkes ved hodebevegelser og dempes ved å ligge helt i ro med øynene lukket. Kvalmestillende medikamenter kan ha effekt ved anfall, men skal ikke brukes hver dag som fast medisin.

Behandling for å forebygge svimmelhetsanfall:

Flere behandlinger kan forsøkes for å forebygge svimmelhetsanfall. Det er usikkerhet om hvilke som fungerer best og hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene. Derfor er det viktig at du diskuterer med legen hvilke som kan være aktuelle i ditt tilfelle. Det er også viktig at du registrerer anfallene dine før og etter oppstart av behandling, helst med anfallslogg der du også registrerer symptomene. Etter hvert som tiden går pleier de fleste å få færre anfall med svimmelhet.

Følgende behandlinger kan være aktuelle:

• Redusert inntak av salt og kaffe

• Vanndrivende medisiner

• Betahistin (Betaserc)

• Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette er et lite inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Ventilasjonsrøret er omtrent like tykt som en fyrstikk og gjør at det er fri passasje av luft mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Som oftest blir dette ventilasjonsrøret liggende inne inntil det faller ut av seg selv, oftest etter ca 1-2år. Trommehinnen gror da som regel fint av seg selv. Man kan få inn et nytt dren dersom det er behov.

• Behandling med ventilasjonsrør kan eventuelt kombineres med en trykkpulsgenerator (Meniett®) som plasseres i øregangen etter at ventilasjonsrør er lagt inn.

• For et fåtall av pasienter som har invalidiserende anfall med svimmelhet kan operasjoner som ødelegger noe av funksjonen i balanseorganet være aktuelt. Den mest brukte metoden er innsprøyting av et antibiotikum (gentamycin/streptomycin) i mellomøret. Dette antibiotikumet ødelegger blant annet sanseceller i balanseorganet. Ca 80% av pasientene får god kontroll på svimmelhetsanfallene etter denne behandlingen. Behandlingen medfører vanligvis forbigående økt svimmelhet. Det svært viktig med opptrening i etterkant for å bli bra igjen. Ca. 20 % av pasientene får økt hørselstap på det behandlede øret, og noen får også økt øresus etter inngrepet. 

Funksjonen i balanseorganet kan bli dårligere over tid. Det er derfor viktig at man trener balansen og holder seg i aktivitet.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste få nedsatt hørsel. I starten vil ofte hørselen variere. Da kan det for en del pasienter være vanskelig å bruke høreapparat.

Med tiden vil hørselen som oftes stabilises, noe som gjør at det blir mer aktuelt å bruke høreapparat. 

De fleste pasienter kan følges opp av fastlege i samarbeid med øre-nese-halsspesialist. Kronisk ustøhet og fysisk inaktivitet som følge av en vestibulær svimmelhet kan motvirkes ved trening. De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling.

Både fastlegen og spesialisthelsetjenesten kan henvise deg til fysioterapi. Du kan også snakke med legen om å søke opphold ved en opptreningsinstitusjon.

Noen sykehus har i dag lærings- og mestringstilbud som kan være aktuelle for deg. Ettersom tilstanden kan innebære ulike utfordringer i arbeid og daglig funksjon, kan du i samarbeid med arbeidsgiver, fastlegen og NAV vurdere arbeidssituasjonen din. Du kan også be legen om henvisning til profesjonell hjelp for uro og nedstemthet. Kontakt med folk som har egne erfaringer med sykdommen, kan være viktig støtte fra et tidlig tidspunkt. Du finner et likemannstilbud i Hørselshemmedes Landsforening (HLF), som er en interesseorganisasjon for blant annet personer med Menières sykdom.