Nedsatt blodtilførsel til beina
Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.
Henvisning og vurdering
Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.
Utredning
Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen.
Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.
Røyking
Absolutt røykestopp er det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for å få trange blodårer som kan gi claudicatio, hjerteinfarkt og slag. Hvis du røyker, er det viktig at du gjør alt du kan for å slutte.
Høyt blodtrykk
Det er viktig at du har god kontroll over blodtrykket. Dette innebærer vanligvis trening, vektreduksjon og eventuelt medisinering.
Diabetes
Alle pasienter med claudicatio bør gjennomgå utredning via fastlege for mulig diabetes. Pasienter som har diabetes, bør ha regelmessig kontroll for å sjekke at langtids blodsukkernivået er optimalt. Dette kan du diskutere med fastlegen.
Kolesterolsenkende medisin
Det kan være nyttig for pasienter med claudicatio å bruke «statin»-medisiner (kolesterolsenkende medisin). Hvis du ikke står på statin-medisin, kan du diskutere dette med din fastlege.
Albyl-E
Vi anbefaler at de fleste pasienter med claudicatio bruker en blodfortynnende medisin både for å hindre blodpropp i bena og for å beskytte blodårene i hjertet.
Målrettet gangtrening
Det er ikke bare nok å gå mye. Det er anbefalt systematisk gangtrening som krever høy innsats!
Ny vurdering
Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering. Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.
Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.
Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.
Behandling
Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).
Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).
Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.
Oppfølging
Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.
Kontroll
Du skal til kontroll cirka fire uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter tre og seks måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll ett år etter behandling.
På kontrollen måler vi ankeltrykk, kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen. Dersom det er lagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.
Trening hjemme
Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:
- tung pust
- blødning i såret
- væsking fra såret
- økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
- økende hevelse i ett eller begge beina
- sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
- svimmelhet eller besvimelse
- feber
Blir du akutt syk, ring 113.
Kontakt
-
Kontakt Kirurgiske enheter ved Sykehuset Levanger
Oppmøtested
Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.
- Kirurgisk dagenhet har lokaler i femte etasje.
- Kirurgiske og ortopediske sengeposter er lokalisert i tredje etasje.
- Poliklinikker har lokaler på samme plan som hovedinngangen.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Sykehuset Namsos
Oppmøtested
Ankomstregistrering via HelsaMi eller på automat ved hovedinngangen.
Kirurgisk poliklinikk: Lokaler i første etasje i hovedbygningen.
Kirurgisk sengepost H3: Lokaler i tredje etasje i hovedbygningen.
Intensiv og oppvåkning: Lokaler i andre etasje i hovedbygningen.
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
