HELSENORGE
Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos

Overarmsbrudd

Brudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier:

-Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder)

-Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd)

-Brudd nederst i overarmen

Innledning

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.

Utredning

Dersom vi mistenker brudd, tar vi et røntgenbilde for å påvise eller avkrefte dette.  Legen vil også gjøre en klinisk undersøkelse. 

Det hender at brudd i overarmsbeinet kan gi skade i kar og nerve. Radialisnerven er spesielt utsatt ved skaftbrudd, da den ligger helt tett innpå beinet og snor seg rundt beinet i overgangen til nedre tredjedel. Utfall i denne nerven kan gi såkalt drophand, det vil si at du ikke klarer å strekke ut i håndleddet. De fleste tilfellene er forbigående, og nerven vil som regel komme seg etter noen måneder.

Les mer om

Behandling

De fleste overarmsbrudd blir behandlet konservativt, det vil si uten operasjon – ofte med en overarmsortose eller gips og fatle. Feilstilling i bruddet aksepteres når det ikke har noe konsekvens for funksjonen i armen.

I noen tilfeller er det behov for operasjon. Som oftest er det typen brudd som avgjør dette. I noen tilfeller er ikke konservativ behandling mulig på grunn av smerter. Brudd i nedre del av overarmsbeinet blir oftere behandlet med operasjon, og ved brudd inn i albueleddet anbefaler vi ofte operasjon.

Ved brudd helt nederst i overarmen, gjerne inn mot albueleddet, er det viktig å gjenopprette en god stilling på dette. Det blir da vanligvis satt inn to plater som gjør bruddet så stabilt at du slipper gips. Det er viktig å komme i gang med bevegelsestrening så raskt som mulig, slik at du unngå at albuen stivner. 

Les mer om Overarmsbrudd - behandling med operasjon

Overarmsbrudd - behandling med operasjon

En del brudd egner seg ikke for ortosebehandling. Da er operativ behandling nødvendig. Det er stillingen i bruddet, kontakten mellom bruddendene, hvor mange biter som foreligger og eventuelt ledsagende skader som avgjør om bruddet egner seg best for operasjon eller ikke.

Operasjon av brudd i overarmen kan gjøres på flere måter, hvilken type operasjon som velges er avhengig av bruddets utseende og den skadedes situasjon. I denne teksten omtales operasjon med nagle og operasjon med plate og skruer.

  1. Før

    Bruddet stabiliseres midlertidig med en gipslaske eller ortose. Du får vanligvis og en fatle å hvile armen i. Dette vil ha en smertelindrende effekt.

    Operasjonen vil som regel bli utført i løpet av noen dager. I ventetiden blir armen, hånd og fingre vanligvis hoven. Det kan hjelpe å knyte og strekke i fingre hyppig for å motvirke hevelsen.

    Du kan spise og drikke som vanlig frem til midnatt. Etter midnatt skal du ikke spise mer, men du kan røyke, snuse og drikke vann, saft, juice, brus, te og svart kaffe frem til 1 time før oppmøtetidspunktet ditt.

  2. Under

    Operasjon med plate og skruer:

    Det blir laget et langsgående snitt i huden på overarmen for å komme inn til det knekte overarmsbeinet. Beinet legges på plass i riktig posisjon og posisjonen sikres ved at en metall-plate skrues fast med skruer. Deretter sys huden igjen og operasjonssåret dekkes med bandasje. Etter operasjonen legges det på en fatle for smertelindring.

    Røntgenbilde av pasient med plate.

    Operasjon med nagle:

    Ved denne type operasjon lages et snitt i huden helt på toppen av skulderen. Gjennom dette snittet kommer man til overarmsbeinet ovenfra og en nagle kan føres ned inne i margkanalen. For å få nalgen ned må bruddet settes på plass. Naglen holder bruddet i riktig posisjon. Naglen festes med skruer i skulder-nivå og i nedre del av overarmen, det vil derfor bli laget flere små snitt i huden. Etter operasjonen legges det på en fatle for smertelindring.

    Røntgenbilde av pasient med nagle.

    Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

    Selve operasjonen tar omtrent en til to timer men det kan variere. Bruddet er som regel grodd etter 12 uker. Opptreningstiden vil variere med bruddets kompleksitet.

  3. Etter

    Sårstell

    Vi skifter på såret før du reiser hjem og sjekker at der ikkje er tegn til sårinfekjson. Deretter skifter du selv på såret om bandasjen skulle bli skitten eller våt, begynner å løsne eller om det siver sårvæske i den. En tørr bandasje kan ligge på i 5 dager. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift.

    Mulige komplikasjoner

    Ingen kirurgiske inngrep er uten risiko. Det kan oppstå infeksjon i operasjonssåret, skade av nerve slik at du mister evnen til å strekke ut håndleddet og det er også fare for manglende tilheling av bruddet på tross av operasjonen.

    Kontroll

    Sting som såret er sydd med fjernes vanligvis 2-3 uker etter operasjonen. Disse kan du fjerne hos fastlegen din om ikke annet er avtalt. Du vil bli innkalt til undersøkelse og røntgenkontroll i ortopedisk poliklinikk etter ca 6 uker og 12 uker.

    Informasjon fra fysioterapeut
    Denne informasjonen er tilpasset deg med brudd i overarmen (humerusskaftfraktur), som er operert. Informasjonen gjelder uavhengig av om du er operert med margnagle, eller med plate og skruer. Informasjonen er basert på at armen din er vurdert som øvelsesstabil, men ikke belastningsstabil.
    Fatle
    Hvil armen i fatle (collar’n cuff) dag og natt 1-2 uker. Hensikten med fatlen er å lindre smerte. Du kan med fordel hvile hånden i jakkelommen i stedet for å bruke fatle. Slutt med fatlen så snart du klarer å gå med armen fritt pendlende, og senest etter 2 uker.
    Du skal ikke
    Ikke støtt deg på armen eller løft tungt. Bruddet er ikke belastningsstabilt, og restriksjonen gjelder vanligvis de første 6 ukene etter operasjonsdatoen. Etter 6 uker tillates du vanligvis å gjenoppta alle tidligere aktiviteter, men du må trappe opp gradvis.
    Bøy og strekk fingrene
    I starten er det vanlig å hovne opp i underarmen og fingrene.
    • Knytt hånden og sprik med fingrene mange ganger! På den måten pumper du hevelsen ut av armen. Aktiv fingerbevegelse er det mest effektive tiltaket for å redusere hevelsen.
    • Legg deg på ryggen med underarmen hvilende på en stor pute over magen. På den måten siver væsken ut av armen med hjelp av tyngdekraften.
    Bøy og strekk albuen
    • Bøy og strekk albuen.
    Løsne fatlen 2-3 ganger daglig for å gjøre dette. Slutt uansett helt med fatlen etter senest 2 uker.
    Daglige aktiviteter
    Bruk hånden fritt til daglige aktiviteter. Bruk hånden til å kle deg, vaske deg, lage mat og gjøre lett arbeide så langt du klarer.
    Beveg normalt i fingre, håndledd, underarm, albue, skulderblad og nakke. Hvis du føler deg stiv eller anspent, prøver du dette: Løft opp skulderbladene, trekk dem bak og slipp avspent ned. Gjenta så mange ganger du vil.
    Skulderøvelser fra første dag etter operasjonen
    • Sitt foroverbøyd og la armen henge. La hånden gli ned langs leggen, ned mot gulvet.
    • Sitt sideveis og la armen henge. Bøy ryggen sideveis, så armen henger med en avstand fra kroppen.
    • Stå foroverbøyd med støtte til en stolrygg, og la armen henge. Du kan bruke bena eller ryggen til å gi armen litt fart, så den pendler avspent. Pendle fram/tilbake, sideveis og i sirkler begge veier.
    • Sitt sidelengs ved et spisebord og la underarmen hvile på bordet. Skyv armen inn på bordet, sideveis ut fra kroppen din, så langt det går. Prøv å oppnå størst mulig åpning i armhulen. Du må legge overkroppen sidelengs innover bordet for å klare å skyve armen lengst mulig.
    • Sitt sidelengs ved et spisebord og la underarmen hvile på bordet. Skyv armen framover langs bordkanten, framlengs bort fra kroppen din, så langt det går. Du må legge overkroppen framover for å klare å skyve armen lengst mulig. Du kan støtte den friske hånden i fanget hvis du vil.
    Nye øvelser så snart det går for smerten, etter 1-4 uker.
    • Ligg på ryggen. Legg den opererte armen opp over hodet så langt det går. Gi den opererte armen hjelp for å komme lengst mulig; støtt med den friske armen, eller hold en stokk med begge hendene for å hjelpe.
    • Ligg på ryggen. Legg den opererte armen ut til siden så langt det går. Gi den opererte armen hjelp for å komme lengst mulig: Hold en stokk med begge hendene, så den friske armen kan skyve den opererte ut til siden.
    • Ligg på ryggen. Fold hendene bak nakken. Med hendene i nakken vil kanskje albuen på operert side peke rett opp. Forsøk å beveg albuene ut til siden så langt det går.
    Nye øvelser så snart det går for smerten, f.eks etter 4-6 uker.
    • Krabb med fingrene opp en vegg. Gi den opererte armen hjelp for å komme høyest mulig; støtt med den friske armen, trekk med et tau eller lignende.

    NB: Det er mye mer krevende å løfte armen oppover, mot tyngdekraften, enn å bevege den slik du har gjort i de tidligere øvelsene. Når du starter å øve opp mot tyngdekraften bør du av og til se deg selv i et speil. Hipser du opp skulderbladet for å få armen høyest mulig? Da har du krevd mer av armen enn den har forutsetninger for å klare. Gi armen mer understøttelse; hjelp med frisk arm, tau eller slynge. Ellers øver du inn en uvane som er vanskelig å bli kvitt senere.

    Lokal fysioterapeut
    Du må selv kontakte en fysioterapeut i nærheten av der du bor. Første time kan gjerne være 1-2 uker etter operasjonsdatoen. Fysioterapeuten vil gi deg individuelt tilpassede øvelser. God bedring!

Vær oppmerksom

Rødhet. Økende smerte og/eller hevelse. Puss, gul eller grønn væske fra såret. Feber. Sykdomsfølelse.Dette kan være tegn på infeksjon og du bør ta snarlig kontakt med oss.

Gå til Overarmsbrudd - behandling med operasjon

Oppfølging

Brudd i overarmen følges opp med røntgen og klinisk kontroll etter 2, 6 og eventuelt 12 uker. Dette gjelder etter både operativ og ikke operativ behandling.

Dersom du får ortosebehandling, er det viktig at du beveger armen og strammer ortosen etter hvert som det er behov for det. Gipsteknikere på sykehuset kan hjelpe deg med å lage eller tilpasse en ortose som fungerer bra for deg.



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Noen ganger kommer det bakterier i operasjonssåret, noe som kan føre til en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. 

Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?