Psykoedukativ gruppe for overspingslidelse
Hovedbehandlingen er et gruppetilbud som er utviklet av prosjektleder Trine Tetlie Eik-Nes og Kjersti Hognes Berg. Tilbudet gjennomføres ukentlig over en 10 ukers periode (30 timer) for deg med overspisningslidelse. Samlingene består av interaktiv undervisning og praktiske øvelser i små grupper ledet av to gruppeterapeuter. Hver samling varer i 3 timer inkludert matpause. Lunsj kan medbringes eller kjøpes i kantina på DPS Stjørdal. Det holdes en egen pårørendesamling. På samlingene vil du lære om sentrale tema som i forskning er vist å ha sammenheng med utvikling og opprettholdelse av overspisningslidelse.
Eksempel på tema er:
- Hva er en spiseforstyrrelse?
- Relasjoner og tilknytning.
- Skam
- Kroppsbilde og selvomsorg.
- Selvhevdelse og gode grenser.
- Vektstigma
Behandlingen er foreløpig et pilotprosjekt i samarbeid med Fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital. Tilbudet piloteres også for pasienter fra Salten-regionen ved Nordlandssykehuset ved
Regionalt senter for spiseforstyrrelser.
Videre behandling
I MHOBY-prosjektet har vi utviklet ytterligere to tilbud som piloteres ved DPS Stjørdal. Pasienter som har gjennomført psykoedukativ gruppe og har behov for videre behandling kan inkluderes i videre oppfølging via:
- Terapeutiske samtalegruppe for pasienter med overspisningslidelse (90 minutters varighet).
- Psykomotorisk gruppebehandling for pasienter med overspisningslidelse og kroppsbildeforstyrrelse.
Fastlegen din vil kunne få informasjon om behandlingen og delta på samarbeidsmøter for en best mulig oppfølging av din spiseforstyrrelse.
Det fins mange ulike typer psykoterapi. For overspisningslidelse er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.
Legemiddelbehandling
Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.
Hvor lang tid tar normalt behandlingen?
Hovedbehandlingen i dette prosjektet varer i 10 uker. Tilleggsbehandlingen som piloteres har også en varighet på 10 uker.
Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.
Hvor gjøres behandlingen?