Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut stoffet dopamin. Symptomene er ofte lite uttalte i begynnelsen, men etter hvert som symptomene blir verre, finnes det behandling som kan hjelpe.

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Dopamin er en kjemisk substans nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen og til nerver ut i kroppen. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene og forårsaker derfor endringer i bevegelsene dine.

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting langsommere, og musklene kan bli stivere. Ganglaget blir ofte preget av mindre skritt, og du kan lettere miste balansen.

Vi vet ikke sikkert årsaken til Parkinsons sykdom, men sykdommen kan delvis være arvelig (genetisk betinget) og miljøfaktorer kan spille en rolle. Sjansene for å utvikle Parkinsons sykdom øker med alderen.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

Skjelvinger
Ustabilitet
Stivhet
Trege bevegelser
Tap av luktesans
Depresjon

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling.

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep

Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.

Detfinnesflereulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger. Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”). Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni og rigiditet. Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsos sykdom når symptomene er uttalte dyskinesier og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvingerog rigiditet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Vi har som mål ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital, at ventetiden fra pasienten søkes inn til operasjon til operasjonsdato skal være under tre måneder. I 2015 var gjennomsnittlig ventetid for operasjon under 6 uker.

DBS-teamet ved Nevroklinikken, St. Olavs Hospital

Behandling med dyp hjernestimulering krever tett samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Nevrokirurgisk avdeling. Vi har i dag en dedikert gruppe med nevrologer, nevrokirurger, nevropsykolog og dedikerte sykepleiere som er ansvarlige for utredningen, behandlingen og den videre oppfølgingen av pasientene.

Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.
Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.
Etter besøket på poliklinikken blir de aller flesteinnlagt på sengeposten.
MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.
- MR
Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen
Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.
Faste
Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. Vanligvis skal duvære medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen.
Medikamenter
Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnendemedisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse.
Alkohol
Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.
Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.
P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.
Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.
Under

Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder. Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Etter

Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.
Stingene
Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.
Pågående forskningsprosjekter på DBS
Trondheim DBS-studie har som formål å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet er et samarbeid mellom Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Kavli Instituttet. DBS har godt dokumentert effekt på motoriske symptomer og livskvalitet, men effekten på kognitive og affektive symptomer er mangelfullt kartlagt. Hovedmålet for dette prosjektet er å studere effekten av behandlingsformen DBS, samt å studere hjernefunksjoner relatert til Parkinsons sykdom. Prosjektet inneholder en klinisk hovedstudie (DBS-long) og en nevrofysiologisk del-studie (DBS-rec). Alle pasienter som tilfredsstiller kravene til DBS-kirurgi ved St. Olavs Hospital får forespørsel om deltakelse i DBS-long. En undergruppe av disse forespørres også om deltakelse i DBS-rec. I tillegg pågår et forskningsprosjekt for å kartlegge livskvaliteten hos pasienter med Parkinsons sykdom. Kartleggingen gjøres ved hjelp av måleinstrumentene EuroQol-5D (EQ-5D) og Parkinson Disease Questionnaire 39 (PDQ-39) som fylles ut av pasientene 1-2 dager før operasjon, og 3 og 12 måneder etter operasjon.

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner veddyp hjernestimuleringanses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %.

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene.

Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep St. Olavs hospital

Avdeling: Nevrologisk poliklinikk St. Olavs hospital
Sted: Nevro øst St. Olavs hospital

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri)

Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle skjelvinger (tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.

Når du har fått implantert elektroder, er det nødvendig med skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er20 % batterikapasitet igjen.

Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikkhvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.
Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.
Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.
Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen
Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.
Medikamenter
Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnendemedisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse.
Alkohol
Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.
Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.
P-piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.
Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.
Under

Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.
Etter

Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.
Før hjemreise skal du til kontroll til nevrolog.
Etter utskrivelse
Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.
Feber
Etter inngrepet kan dufå en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt medfastlegen din eller legevakt.
Betennelse
Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.
Bade/dusje
Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.
Stingene
Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.

Gå til Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator (batteri) St. Olavs hospital

Avdeling: Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs hospital
Sted: Nevro øst St. Olavs hospital

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Helse Bergen
Parkinson sykdom: Behandling med Nikotinamid - NOPARK-studien

Se alle kliniske studier

Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Relaterte nyheter

Forsker for styrket demenstilbud

Gjennom doktorgradsarbeidet sitt ønsker spesialergoterapeut Linda Gjøra å finne ut hvor mange i befolkningen som har demens, og hvem som er mest utsatt. Det skal bidra til et styrket pasienttilbud, både på kort og lang sikt.

25.05.2020

Les mer om Parkinsons sykdom