Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord-Trøndelag

Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt

Polymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.

Symptomer

Man mener at polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt kan være ulike former for den samme sykdom. Kjempecellearteritt kan ha mange av de samme symptomene som polymyalgia revmatika. 
 
De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika er verk i begge skuldre eller begge hofter, eller i både skuldre og hofter samt plagsom følelse av at hele kroppen er stiv i minst en time om morgenen. Stivheten kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også lette betennelser i andre ledd, som for eksempel hender, knær eller ankler. Det er også vanlig med tegn på generell sykdom der mange kjenner seg trøtt og slapp og har feber. Ved blodprøvetagning finner man ofte høy senkning. Symptomene blir raskt bedre under behandling med Prednisolon. 
 
De vanligste symptomene ved kjempecellearteritt er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Noen kan få betennelse i andre blodårer i hodet eller armene. Derfor er kjempecellearteritt regnet som en mer alvorlig sykdom enn polymyalgia revmatika.
 

  • Polymyalgia revmatika/kjempecellearteritt oppstår nesten alltid etter fylte 50 år.
  • Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av polymyalgia revmatika oppstår hos ca. 50-55 /100.000 personer per år (noen oppgir høyere tall). Kjempecellearteritt (KCA) er noe sjeldnere (ca. 25 per 100.000 per år).
  • Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir, og har også blitt hyppigere de senere år. Polymyalgia revmatika og kjempecellearteritt er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.
  • Utviklingen av sykdommene skjer gjerne i løpet av uker til måneder.

 

Utredning

Fastsetting av diagnose

Polymyalgia revmatika-diagnosen blir i all hovedsak stilt på grunnlag av sykehistorie og fravær av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer. Typisk sykehistorie er:

  • Sykdomsstart etter 50 år og plager i mer enn 2 uker
  • Verk/smerter i begge skuldre eller begge hofter - eller i både skuldre og hofter
  • Morgenstivhet som varer mer enn 45 minutt
  • Høy senkning eller andre tegn på betennelse i kroppen

Diagnosen kjempecellearteritt stilles oftest på bakgrunn av symptomer og blodprøver, kombinert med vevsprøve og/ eller ultralydundersøkelse.  Man er forsiktig med å sette diagnosen om man ikke har positive funn ved vevsprøve eller ultralyd.

Symptomer og funn

  • Sykdomsstart etter 50 år
  • Nylig oppstått lokalisert hodepine
  •  Akutte synsforstyrrelser
  • Tyggesmerter
  • Feber, allmennsymptomer eller nedsatt blodprosent som ikke kan forklares på annen måte
  • Øm tinningspulsåre ved trykk (berøring) og / eller redusert puls i blodåren
  • Høy senkning
  • Positiv vevsprøve fra tinningspulsåren (som viser betennelse med spesielle kjempeceller). Prøven blir tatt ved et lite kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse.
  • Ultralydfunn med hevelse (ødem) i den betente blodåreveggen; såkalt halotegn. 

Behandling

Prednisolon blir brukt ved begge sykdommene for å dempe betennelsen. Ofte ser man en dramatisk forbedring av tilstanden allerede få timer etter start av behandling.

Prednisolondosen må reduseres gradvis over tid, og det er svært viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Det er vanlig at behandlingen varer minst ett år ved polymyalgia revmatika og minst 2 år ved kjempecellearteritt. Noen trenger behandling med lave doser (5-10 mg) i mange år fordi plagene kommer tilbake hver gang man stopper med medisinen. Det er viktig å kontakte lege straks ved økende hodeverk eller synsvansker.

Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks Calcigran Forte®). Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risiko for diabetes og blodsukker skal kontrolleres ved høye doser.





Oppfølging

Polymyalgia revmatika kan bli fulgt opp hos allmennlege, mens kjempecellearteritt blir tatt hånd om av spesialist på sykehus. 

Kontakt

Sykehuset Levanger Revmatologi, Sykehuset Levanger

Kontakt Revmatologi, Sykehuset Levanger

Oppmøtested

Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen.
Revmatologisk poliklinikk ligger i 1.etasje - en etasje opp fra hovedinngangen. Følg skilting fra trapp eller i heis.

Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

Sykehuset Levanger

Kirkegata 2

7601 Levanger

Finn frem

Praktisk informasjon

​Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

​Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Diagram


​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

entur.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Rødkløverhuset Levanger​

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

​
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser​

​

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen er åpen for alle. 

Sykehuskafeen finner du i 1.etasje.

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​