HELSENORGE
Nyresykdommer, Sykehuset Levanger

Posedialyse, Sykehuset Levanger

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Innledning

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.

Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.

Symptomreduksjon

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene blir redusert eller forsvinner. Men posedialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.

Kost- og drikkerestriksjoner

Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

 

Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD) 

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske.  Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med kronisk nyresykdom henvises til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (posedialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet. 
Les mer om Narkose

Narkose

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene. 

Noen ganger gir vi også narkose i forbindelse med helsehjelp som vanligvis gjøres uten narkose. Dette kan eksempelvis være i forbindelse med blodprøvetaking, tannbehandling, gynekologisk undersøkelse, undersøkelse av øyne og ører, gastroskopi og mindre kirurgiske inngrep.

Koordinert helsehjelp ved narkose

I tilfeller der det er hensiktsmessig å gjennomføre flere utredninger eller behandlinger i samme narkose, er det viktig at dette kommer klart fram i henvisningen.

Henvisende instans kan være fastlege, distriktstannlege, tannlege eller lege i spesialisthelsetjenesten.

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste

    Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, brus, te eller kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Dersom du ikke faster før operasjon i narkose, kan vi ikke gjennomføre behandlingen.

    Røyking

    Det er påvist at røyking oftere fører til lungekomplikasjoner (lungebetennelse) og sårinfeksjoner. Hvis du røyker tar det også lengre tid å bli frisk. Du bør derfor slutte å røyke fire til åtte uker før operasjonen. Selv om du ikke klarer å slutte å røyke flere uker før inngrepet, er det viktig at du ikke røyker den dagen du skal opereres.

    Smykker

    Du må fjerne ringer, klokker, øredobber, piercinger, kontaktlinser, sminke og neglelakk før operasjonen. Briller og høreapparat kan du ha på deg/med deg.

    Medisiner

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (For eksempel Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk.

    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatusen din

    Vi må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Du kan bruke proteser inntil du kommer inn til operasjonsstuen. Vi tar ut protesene før du sovner.

    Eventuelle allergier

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men vi ønsker å være på den sikre siden.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen får du et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    Når du er i narkose trenger du hjelp til å puste. Enten fører vi et plastrør inn i luftrøret eller vi setter ned en maske i svelget. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfeller kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. Vi reduserer og stopper tilførselen av narkosemiddel etter at inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov. Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette. Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått. Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med oss slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Gå til Narkose

På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset.

Under

Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen gjennom kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.

Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret. Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske. 

Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.

Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

Etter

Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig. 

Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:  

  • du blir slapp og har lite energi
  • du får dårlig matlyst
  • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.

De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:

  • Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
  • Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  • Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusprest, Sykehuset Levanger

​Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger



Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Sykehuskafeen er åpen for alle. 

Sykehuskafeen finner du i 1.etasje.

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?