Prolaps i ryggen
Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80 prosent av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
Anatomi
Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.
Hva er et prolaps?
Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbal prolaps.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er et prolaps i ryggen. MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.
En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av kliniske funn i MR-bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.
Utredning
- nye MR-bilder for å verifisere eller se på endring
- poliklinisk time
- sykehistorie
- nevrologisk undersøkelse
Behandling
To mulige behandlingsmetoder:
1. Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter
2. Kirurgi som behandling
Oppfølging
Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3–6 uker etter operasjon.
Vær oppmerksom
Når bør du oppsøke hjelp?
- Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
- Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
- Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
- Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stor prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).
Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!
Kontakt
-
Ventetid: 0 - 21 uker
Kontakt Kirurgisk avdeling, Sykehuset NamsosOppmøtested
Ankomstregistrering via HelsaMi eller på automat ved hovedinngangen.
Kirurgisk poliklinikk: Lokaler i første etasje i hovedbygningen.
Kirurgisk sengepost H3: Lokaler i tredje etasje i hovedbygningen.
Intensiv og oppvåkning: Lokaler i andre etasje i hovedbygningen.
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Ventetid
Praktisk informasjon
-
Ventetid: Ikke oppdatert
Kontakt Kirurgiske enheter ved Sykehuset LevangerOppmøtested
Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.
- Kirurgisk dagenhet har lokaler i femte etasje.
- Kirurgiske og ortopediske sengeposter er lokalisert i tredje etasje.
- Poliklinikker har lokaler på samme plan som hovedinngangen.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Ventetid
Praktisk informasjon
