HELSENORGE
Kirurgisk sengepost H3

Prolaps i ryggen

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Ventetider

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.


Henvisning og vurdering

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR bilder for å se om det er et prolaps i ryggen. MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av kliniske funn i MR bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

      

Mal for henvisning Tverrfaglig nakke og ryggpoliklinikk

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor denne er utført
  • Behandling utført og effekt av denne
  • Yrke og sykemeldingsstatus
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

Utredning

  • Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring
  • Poliklinisk time
  • Sykehistorie
  • Nevrologisk undersøkelse
Nasjonal prioriteringsveileder

     

Behandling

Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Aktivitet og hvile

    Vi anbefaler som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta daglig aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Dersom du ikke klarer å være i arbeid eller tilrettelegging ikke er mulig, diskuter sykemelding med din fastlege. 

    I bedring?

    Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du ta kontakt med sykehuset. Hos noen forsvinner smertene ved at kroppen leger seg selv, og da er det sjelden behov for kirurgi. 

    Smertestillende

    Ofte kan plagene lindres med reseptfrie smertestillende som du bør ta fast, for eksempel 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

    Medikamenter

    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjonen. Ikke stopp å ta blodfortynnende medisin uten avtale med lege. 

    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Du skal ikke drikke alkohol de siste 24 timene før operasjonen. Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende.

    Røyking

    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    P-piller

    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

    Infeksjoner

    Vi kan ikke operere deg dersom du har en pågående infeksjon. Infeksjoner gir økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

     
    Forberedelser på sykehuset

    Du får informasjon om operasjonen av kirurg dagen før eller på operasjonsdagen. Anestesilege vil informere deg om narkosen. En sykepleier informerer deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.    

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Inngrepet blir utført i narkose.

    Vi benytter en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Under operasjonen skyver vi nerven til side og fjerner prolapset.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45- 60 minutter. 

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan slites av eller gå i stykker. Du kan stå opp av sengen når du er våken av narkosen. Fysioterapeut ved avdelingen vil veilede deg i forhold til aktivitet. 

    Du kan reise hjem samme dag eller dagen etter operasjonen.

    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.

    Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

    Feber

    Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. 

    Bade/dusje

    Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift alltid til tørr bandasje etterpå. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

    Stingene

    Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 - 14 dager etter operasjonen.

    Kontroll

    Etter hjemkomst får du brev om kontroll. Dette skjer på sykehuset, som oftest hos lege eller fysioterapeut 3 - 6 uker etter operasjon.

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner. 

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Får du høyere feber enn 38,5 grader, eller at temperaturen ikke stabiliserer seg etter 2 dager, ta kontakt med fastlege eller legevakt.  

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt:Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

Avdeling
Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos
Sted
Sykehuset Namsos



Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Namsos

Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

Kart, Sykehuset Namsos


Kiosk, Sykehuset Namsos

​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 08:00 - 20:00
Lørdag: 09:00 - 17:00
Søndag: 13:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Namsos

Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på atb.no, Widerøe og FosenNamsos Sjø.

Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Namsos

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Namsos

​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Namsos

Sykehuskafeen er åpen alle.

Sykehuskafeen finner du i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket.

Åpningstider

Mandag til torsdag: 07:30 - 16:30
Fredag: 07:30 - 15:30
Helg/helligdager: 09:00 - 16:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?