Behandlingsformen vi bruker er samtalen, og det er ulike måter å jobbe med vanskene dine på. Samtalen på poliklinikken er en dialog som skiller seg fra andre sosiale relasjoner ved at det er du som kommer for å jobbe med dine problemer, og temaene er ofte det som kjennes vanskelig i livet. Det gjelder også å få hjelp til å oppdage og fremheve dine ressurser. Det er jo nettopp en ressurs at du har fått mot til å be om hjelp for dine vansker, og kjenner motivasjon for å jobbe med deg selv.
Våre behandlere tilhører vanligvis yrkesgruppene leger, psykologer, psykomotoriske fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere eller andre høyskoleutdannende med videreutdanning, og du vil bli ivaretatt av en behandler med god erfaring og kompetanse i akkurat det du trenger hjelp til.
En poliklinisk time varer som regel i 45 minutter, men de første innledende samtalene kan vare litt lenger.
Det finnes mange ulike behandlingsmetoder. De som benyttes er anbefalt i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet og har dokumentert god effekt på behandling av ulike psykiske lidelser. De vanligste behandlingsmetodene er:
Psykisk helsevern - kognitiv terapi hos voksne, Helse Nord-Trøndelag HF
Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.
Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og i kognitiv terapi vil du prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.
Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.
Metakognitiv terapi
Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.
Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)
Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier.
I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.
Eksponeringsterapi
Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.
I Helse Nord-Trøndelag tilbyr vi ikke aksept- og forpliktelsesterapi (ACT).
-
Før
Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
-
Under
En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.
I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.
-
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.
Gå til
Psykisk helsevern - kognitiv terapi hos voksne
Psykisk helsevern - psykodynamisk terapi, Helse Nord-Trøndelag HF
Psykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
-
Før
Det er fint om du klarer å gjøre små endringer i positiv retning i tiden frem til du skal ha din første samtale. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler. Det er også fint om du kan gjøre deg opp noen tanker om hva du vil ha ut av behandlingen.
-
Under
Du vil møte en terapeut på sykehuset som du vil få gjentatte samtaler med. Antallet samtaler vil du og din terapeut vurdere sammen. I psykodynamisk terapi for depresjon arbeider du og terapeuten din sammen om de negative opplevelsene du bærer på. Sammen med terapeuten din bør dere bli enig om målene for din behandling.
Mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan. Depresjon kan være ofte er et symptom på at vi ikke har kontakt med følelsene våre, eller at vi kan ha vansker med følelsesmessig emosjonell nærhet til andre.
Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i deg. Kanskje sitter du med en følelse av at "ingenting nytter", eller en følelse av å "aldri være god nok". Et strengt selvbilde der både skyld- og skamfølelse sitter dypt, vil gi innvirkninger på livskvaliteten din. Kanskje kan det være aktuelt å snakke om tomhet, ensomhet, lite opplevd følelsesmessig bekreftelse og kontakt med menneskende som har stått, og står nær deg idag.
Det er viktig at du har et godt, åpent og tillitsfullt forhold til din terapeut. Føler du ikke at kontakten dere imellom er god og trygg har du lov til å si fra om dette.
-
Etter
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.
Gå til
Psykisk helsevern - psykodynamisk terapi
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Som nevnt finnes det også flere behandlingmetoder. De fleste behandlere jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av ulike teoretiske tilnærminger og metoder tilpasset den enkelte pasient. Holdningen er at vi prøver å forstå deg og dine plager, og sammen lager vi en behandlingsplan. Noen pasienter er glade i å prate og fortelle om seg selv, mens andre må hjelpes mer i gang av behandler. Det er et solid forskningsfunn som tilsier at relasjonen mellom deg og din behandler er viktig for at du skal nå dine mål. Med det menes at du kan kjenne du har grunnleggende tillit til behandleren, at dere er enige om behandlingsmål, og hvilke metoder dere skal benytte for å nå dine mål.
Andre tiltak som kan være viktig å vurdere, er medikamentell behandling, og det gjøres alltid i samarbeid med lege/ overlege i psykiatri.
Hvordan vite om behandlingen virker?
Den viktigste indikasjonen på om behandlingen er nyttig, er din opplevelse av mening og endring. Det er ulikt hvor lang tid vi trenger for å jobbe med målsetningene. Det avhenger av hvor sammensatte vanskene dine er. Det er behandler som har hovedansvaret for å sørge for at du føler deg forstått, og om det kjennes nyttig og viktig å jobbe på den måten vi gjør.
Målet med behandlingen er ikke at alle problemene dine skal forsvinne, men at det kan bli lettere for deg å akseptere dem og forholde deg til dem, og samtidig finne andre løsninger slik at du får mer plass til de tingene i livet som du ønsker.