HELSENORGE
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger

Sarkoidose

Sarkoidose er en sjelden sykdom der det oppstår betennelser i ulike organer i kroppen. Lungene er det organet som oftest blir rammet. Hos de fleste går sykdommen over, men for noen kan den vare livet ut.

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning i spesialisthelsetjenesten. Dersom legen som vurderer henvisningen finner at du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, vil du få innkalling til time.

Utredning

Sarkoidose kan påvirke ulike organer og gi mange diffuse symptomer. Symptomene kan vekke mistanke om andre sykdommer, så noen går gjennom en lang utredningsfase med undersøkelser som utelukker andre sykdommer med liknende symptomer før de blir utredet for sarkoidose.

Sarkoidose påviser vi oftest som følge av funn på røntgenbilder av lungene, med påfølgede bronkoskopi med vevsprøver. Funn i blodprøver, samt lungefunksjonsprøver kan også være med å styrke mistanke om sarkoidose. Ved sarkoidose i andre organ enn lungene tar vi vevsprøve i det aktuelle organet.

Les mer om Røntgen av lungene (thorax), Sykehuset Levanger

Røntgen av lungene (thorax), Sykehuset Levanger

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Er du gravid ønsker vi at du kontakter oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene (thorax)

Avdeling
Avdeling for bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Les mer om Bronkoskopi, Sykehuset Levanger

Bronkoskopi, Sykehuset Levanger

 

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.

 

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier. 
Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound). 
Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.  
  1. Før

     

    Du skal være fastende i minst fire timer før undersøkelsen. Noen skal faste lengre, følg beskjeden du får fra avdelingen via telefon eller brev. Du kan drikke klare væsker (vann, svart kaffe, klar te og juice uten fruktkjøtt). 

    Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse og beroligende medisiner. Lokalbedøvelsen får du som spray i svelget. Beroligende medisiner får du gjennom en blodåre. Medikamentene virker både avslappende, hostedempende og smertestillende. 

    Faste medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til avdelingen din i god tid før undersøkelsen. Avdelingen vil fortelle deg om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen. 
    Du kan ta faste medisiner som vanlig, også inhalasjonsmedisiner hvis du bruker det. 

  2. Under

     

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng eller på en benk. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet går ned, får du ekstra surstoff gjennom en slange i nesen. 

    Legen fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Derfra kan han eller hun undersøke slimhinnene i de største og mellomste luftveiene, og ta vevs- og celleprøver for videre undersøkelse. Det gjør ikke vondt å ta slike prøver. 

    Slimhinnen i halsen blir bedøvd med lokalbedøvelse via bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste. 

    Du kan bli tungpustet under undersøkelsen, men det følger vi godt med på underveis slik at vi kan hjelpe deg dersom det skulle oppstå. 

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst to timer og ta det med ro.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men på grunn av medisinene du har fått, skal du ikke kjøre bil denne dagen.

    Du vil få en timeavtale ved avdelingen for svar på prøvene, vanligvis etter ca. en uke. Da vil du også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling. 

Vær oppmerksom

 

  • Hoste forekommer relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve en følelse av trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Hvis det er tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden.
  • Noen får feber etter undersøkelsen. Denne går vanligvis fort over. 
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen.
Ta kontakt med avdelingen eller ring 113 dersom du opplever noen av disse plagene: 
  • Hvis det stadig kommer friskt blod i spyttet etter hjemkomst. 
  • Hvis feberen ikke har gått over til neste dag, eller du føler deg redusert.  

Gå til Bronkoskopi

Avdeling
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Oppmøte
Medisinsk ekspedisjon i fjerde etasje.
Les mer om Spirometri, Sykehuset Levanger

Spirometri, Sykehuset Levanger

 

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

  1. Før

     

    Du blir målt og veid før undersøkelsen.  

    Nødvendige forberedelser

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

    • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
    • Unngår å bruke tobakk undersøkelsesdagen
    • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
    Inhalasjonsmedisin
    • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
    • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. 
    • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.
    Andre medisiner
    • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
    • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

    Spirometri med reversibilitetstest

    Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte. 

  3. Etter

     

    Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

Gå til Spirometri

Avdeling
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Les mer om EKG, Lungesykdommer ved Sykehuset Levanger

EKG, Lungesykdommer ved Sykehuset Levanger

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

Les mer om EKG på Helsenorge.no

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

    Registrering av EKG. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Les mer om Blodprøve, Sykehuset Levanger

Blodprøve, Sykehuset Levanger

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon.  Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratorium for medisinsk biokjemi, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger

Behandling

Behandling av sarkoidose vil avhenge av dine plager og hvilke organer som er rammet hos deg.

Betennelsene som oppstår i lungene ved sarkoidose kan danne arrvev i lungene som ødelegger normalt lungevev. Dette kan føre til permanent nedsettelse av lungefunksjonen. Vi tilbyr derfor regelmessige kontroller for å følge med på utviklingen av sykdommen, slik at vi kan iverksette behandling som forebygger utviklingen når det blir nødvendig. 

For de fleste vil kontrollene bestå av blodprøver, pusteprøver og røntgen. Dersom kontrollene viser at det er nødvendig å starte med behandling, er det i de fleste tilfeller kortisonbehandling i tablettform som er mest aktuelt.

Les mer om Kortisonbehandling med tabletter

Kortisonbehandling med tabletter

Prednisolon er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner, og har god effekt på revmatiske betennelsessykdommer. Dessverre påvirker den ikke selve årsaken til sykdommen og mange trenger andre medisiner i tillegg.
 

Prednisolon er kortison, et hormon som kroppen lager i binyrene. Prednisolon virker raskt på stivhet, smerte, leddhevelse, tretthet og feber. Effekten kommer allerede fra første dag.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med noen forberedelse til denne behandlingen.

  2. Under

    Prednisolon tas som regel som tabletter. Du starter med en dose og trapper gradvis ned til en lavere dose du skal stå på over tid (”vedlikeholdsdose”). Legen lager en plan for dette.

    Du tar gjerne medisinen en gang i døgnet, men noen ganger hvert annet døgn og enkelte ganger flere ganger om dagen. Du bør ta prednisolon sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke for å unngå eventuelle plager fra magen/tarmen.

    Hvis du er veldig stiv om morgenen, kan det hjelpe å ta medisinen 30-60 minutter før du står opp.

  3. Etter

    Du kan få bivirkninger av å bruke prednisolon, det avhenger av hvor mye og hvor lenge du bruker medisinen og bivirkningene gir seg når du slutter.  Vanlige bivirkninger er:

    • Økt matlyst

    • Vektøkning

    • Væskeopphopning i kroppen

    • Rundhet i kinn, ansikt og mage

    • Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden

    • I enkelte tilfeller kan man få magebesvær

    • Noen opplever humørsvingninger, uro og søvnvansker hvis de trenger høye doser

    • Når prednisolon tas sammen med NSAID-medisiner (for eksempel Ibux® eller Napren®), øker risikoen noe for magekatarr/magesår, spesielt hvis prednisolondosen er høy.

    Kortisonbehandling fører til at skjelettet mister kalk. Kalk er nødvendig for å ha et sterkt skjelett. Enkelte kan derfor bli beinskjørhet ved store doser over lang tid.

    Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å få tilførsel av veksthormon. Legen vurderer dette.

Vær oppmerksom

  • Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilførsel vil kroppens egen produksjon avta. Derfor må medisinen trappes ned over tid slik at kroppen får tid til å gjenoppta egenproduksjonen.

  • Du må ikke redusere dosen på egenhånd uten å ha snakket med lege!

  • Ved sykdom/skade og kraftige infeksjoner, øker kroppens kortisonbehov. Ta i tilfelle kontakt med lege.

  • Effekten kan påvirkes av andre legemidler. Spør legen.

Gå til Kortisonbehandling med tabletter

 

Oppfølging

Over 90% av de som får sarkoidose blir helt friske, enten ved at sykdommen går over av seg selv eller ved hjelp av behandling.

For noen blir sykdommen kronisk. De fleste med kronisk sarkoidose har lange gode faser med få eller ingen symptomer, men opplever gjentakende episoder livet ut der sykdommen blir mer aktiv igjen. Oppfølgingen fra helsevesenet vil avhenge av dine plager. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Levanger

​Sykehusets kapell er stengt fra våren 2020 på grunn av ombygging på sykehuset.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger

Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

Rødkløverhuset Levanger - inngangsparti, stue, bad, kjøkken og soverom. Fotokollasje.

Rødkløverhuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende, drevet av sanitetsforeningene i Levanger.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 940 97 528 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 350,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Betaling kontant eller via nettbank.​
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05  515. 

 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Sykehuskafeen er kun åpen for ansatte, pasienter og andre som har gyldig ærend i sykehuset. 

Vi ber om at du utfører håndhygiene når du går inn i sykehuskafeen og på veg ut. 

Sykehuskafeen ligger i sykehusets førsteetasje.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?