Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.
Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til nattlige oppvåkninger. Enkelte opplever ingen symptomer. Å måtte tisse på natten kan også være et symptom på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for ulykker, demens og hjerte- og karsykdommer.
OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen eller kronisk hjertesvikt.