Snorking og søvnapné
Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.
Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.
Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.
OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.
Utredning
Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.
Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.
Behandling
Generelle råd/ livsstilsendring
Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.
Annen behandling:
Kirurgisk behandling av søvnapné
En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan avhjelpes med operasjon.
Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.
Oppfølging
Vi tilbyr oppfølging og kontroll av PAP-behandlingen via avstandsoppfølging, eventuelt oppmøtekontroll ved behov. For noen kan det være aktuelt med faste kontroller, andre ved behov.
Kontakt
-
Kontakt Lungesykdommer, Sykehuset Levanger
Oppmøtested
Planlagt innleggelse og dagbehandling: Ankomstregistering i Medisinsk ekspedisjon i fjerde etasje.
Poliklinikk: Ankomstregistrering i fellesekspedisjonen ved hovedinngangen.
Lungepoliklinikken ligger i 1.etasje - en etasje opp fra hovedinngangen.
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Praktisk informasjon
-
Kontakt Øre/nese/hals avdelingen (ØNH), Sykehuset Namsos
Oppmøtested
Innsjekk på automat ved hovedinngangen, samt meld ankomst i ekspedisjonen til Øre/nese/hals poliklinikk.
Øre/nese/hals poliklinikk har lokaler i tredje etasje i hovedbygningen (F3). Sengeposten er samlokalisert med Ortopedisk avdeling på D3 i hovedbygningen.
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
