Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord-Trøndelag

Stomi hos voksne

Noen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Avføringen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen. En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.
 
En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi. Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Midlertidig og permanent stomi

En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen.

Posesystemer

Endelt system betyr at stomiplaten/ festeplaten, og posen er sveiset sammen. Posen må tømmes eller skiftes ved behov. Todelt system består av en pose og en plate. Platen festes på huden rundt stomien, og posen festes i platen.

Stomiposene kan være tømbare eller ikke tømbare. De kan være gjennomsiktig eller farget. Alle poser har filter slik at tarmgassen kan slippe ut mens lukten fjernes i filteret.

Stomisykepleier har kunnskap om forskjellig stomiutstyr og tilleggsprodukter, og vil i samarbeid med hver enkel pasient finne riktig utstyr. Ved kontroller hos stomisykepleier vil stomiutstyret alltid vurderes og du vil få informasjon om nytt aktuelt utstyr.

Stomiutstyr fås på blå resept

Stomiutstyr, tilleggsprodukter og kompresser til stell av stomi fås på e-resept (blå resept).

Sykepleier på sengeposten bestiller tiltenkt utstyr til deg som du får med deg hjem ved utskrivelse. Du vil få med deg utstyr for cirka en måned fra sykehuset. Dette fordi stomien forandrer seg mye de første ukene, og det kan være nødvendig å justere litt på utstyret ved første konsultasjon hos stomisykepleier. Stomisykepleier hjelper deg da med neste bestilling, forklarer deg hvordan du selv skaffer utstyr og anbefaler deg eventuelt bandagist/apotek i ditt nærområde. 

Før

Du får informasjon om hva operasjonen går ut på av kirurg, enten på sengepost, pre-poliklinikk eller poliklinikken.

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette  



Under

Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Dette kan gjøres som regel som laparoskopi, eller som åpen kirurgi.

En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse etter det. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi.

Etter

3-4 uker etter operasjon skal du til kontroll hos kirurg ved kirurgisk poliklinikk. Ved noen sykehus får du time hos stomisykepleier i samme tidsrom. 

Etter operasjonen er det festet en stomipose over stomien. Når det kommer luft og avføring i stomiposen er det tegn på at tarmen er kommet i gang etter operasjonen. Vanligvis kommer tarmen i gang 1-3 døgn etter operasjonen.

Den første tiden etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevelsen går ned etter ca. 4 uker. Stomiens farge avhenger av blodtilførsel og hevelse, og kan variere fra lys rosa til mørk rød.

Tarmslimhinnen er ikke smertesensitiv slik som huden, derfor er stomistell kun ubehagelig når du er nyoperert.
 
Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt blødning under stomistellet er normalt, og ikke farlig. Stomislimhinnen er festet i huden med sting. Disse stingene er selvoppløslige og vil forsvinne etter 2-3 uker.


Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanligvis 1-2 dager etter operasjonen. Stomistell bør i utgangspunktet utføres på badet og ikke i sengen. Stomisykepleier eller sykepleier vil forklare og vise deg stomistell. Det forventes at du tidlig deltar i stell av stomien da dette vil hjelpe deg til å bli selvstendig. 

Etter første stomistell er det vanlig å skifte på stomien sammen med stomisykepleier/sykepleier daglig. Under veiledning tar du selv gradvis over

Det er vanlig å reise hjem fra sykehuset etter 3-7 dager etter operasjon. Du kan ikke kjøre bil hjem selv. Prøv å planlegge transporten hjem på forhånd slik at noen kan hente deg når du skrives ut.  

Alt nødvendig stomiutstyr legges klart før stell
Utstyr:
  • Stomiplate
  • Stomipose
  • Saks
  • Myke kompresser
  • Avfallspose
  • Tilleggsutstyr som tetningsring eller tetningspasta etter behov
  • Klebefjernerspray/servietter
Den gamle platen/posen fjernes forsiktig. Trekk forsiktig i platen samtidig som du trykker mot huden med fuktig kompress, eller bruk klebefjerner under stomiplaten.

Huden kan være litt rød like etter stomiplaten er fjernet. Denne rødmen forsvinner som regel når huden har luftet seg en stund. Kraftig rødme og irritasjon skyldes oftest lekkasje under stomiplaten. Stomisykepleier eller sykepleier kan gi råd for å gjenopprette hel og frisk hud.

Bruk myke kompresser og vask med lunkent vann fra springen. Små rester fra den gamle platen kan sitte igjen på huden, dette hindrer vanligvis ikke at den nye platen fester seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huden. Ved bruk av klebefjerner, vask huden godt med fuktige kompresser. Etter vask, tørkes huden forsiktig med myke kompresser.
Hullet i stomiplaten skal passe rundt stomien. Hud rundt stomi skal dekkes av plate eller tetningsring slik at huden ikke skades av tarminnhold. For å få riktig form og størrelse på hullet i platen kan det være hensiktsmessig å lage en mal. Når pasienten har en midlertidig stomi, med to stomiåpninger, er det er viktig at det er plass til blindstomien i hullet som klippes til stomien. Vær obs på at stomien forandrer størrelse den første tiden.

Ved hudproblemer kontaktes stomisykepleier for råd og behandling. Flere ulike hudprodukter kan være aktuelt. Det finnes mange tiltak for å bedre problemer med sår hud eller lekkasje og du vil få individuelle anbefalinger.
Tetningsring kan brukes ved lekkasjeproblematikk. Det finnes mange alternative tetningsringer, formbare og stabile. En tetningsring legges tett inntil stomien og vil suge opp fuktighet fra hud og stomi, og kan hindre lekkasje.
Tetningspasta kan benyttes istedenfor eller i tillegg til tetningsring. Pastaen fylles opp i en 5 ml sprøyte. Pastaen sprøytes så rundt stomien eller rundt hullet på baksiden av platen/posen.
Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under platen.

Den nye platen/posen festes

Når huden rundt stomien er ren og tørr kan posen festes på huden. Klipp passe stort hull i stomiplaten. Hullet skal være 1-2 mm større i diameter enn selve stomien om du har en colostomi. Ved ileostomi kan platen ligge tett inntil stomien, men pass på at den ikke gnager på stomien. Fjern beskyttelsesfilmen fra platen, og fest platen fra undersiden av stomien og oppover. Fest platen godt, spesielt innerst mot stomien. Du kan hold en varm hånd over stomiposen i et par minutter for at platen skal feste godt. 
Ved 2-delt system bytter du stomiplata hver andre/tredje dag, og posen minst én gang daglig. Ved 1-delt system skifter du daglig, etter dusj.
Hvis du har en ileostomi kan det være en fordel å stelle stomien før du spiser frokost da mat og drikke vil gjøre stomien mere aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig og du skal bevege deg daglig. Men, vær forsiktig med bruk av de rette magemusklene og tunge løft de første 3 månedene etter operasjon. Det er viktig med gradvis bruk og opptrening av de rette magemusklene.

Kosthold og kostholdsråd 

Disse kostholdsråd kan hjelpe mot luftplager, diaré og ubehageleg lukt. Det er viktig at rådene tilpasses individuelt og at du finner ut hva som passar best for deg. Om du tidligare har reagert på matvarer, vil det trolig ikke endre seg fordi du får stomi. 


Måltid 

Det er viktig å tygge maten godt og å spis hyppige måltider, ca. 3-4 timer mellom hvert måltid. Ikke hopp over måltid, spis heller lite og ofte. Det kan også være en fordel å ta det med ro etter måltider. Vann er bra, prøv å få i deg minimum 2,5 liter vann hver dag, prøv å drikke utenom måltidene.

Plager med tarmgass

Alle har tarmgasser, men for noen kan det gi mere plager enn hos andre. Noen matvarer er kjent for å gi økt tarmgass. Erter, bønner, løk og alle typer kål kan gi økt tarmgass. I tillegg er det verdt å nevne: brokkoli, reddik, melon, nøtter, fisk og laktose, kullsyre, sopp, søtsaker (spesielt sukkerfrie alternativ).


Kostråd ved diaré 

Konsistensen på avføringen kan, som nevnt, variere alt etter hvor på tarmen stomien er lagt ut. Desto høyere opp på tarmen stomien er lagt ut, desto tynnere blir konsistensen på avføringen. Avføringen kan i tillegg til mat og drikke, påvirkes av stress, medisiner og sykdom.

Matvarer som kan hjelpe ved diaré:

  • Havregrøt
  • Pasta
  • Loff
  • Eplejuice blandet med farris
  • Banan
  • Laktosefrie produkter framfore laktoseholdige
  • Kokt ris, riskrem
  • Tapioka (sagogryn) – stivelse som framstilles av maniok

Spesielt for deg med ileostomi

Dersom du ikke klarer å erstatte det du taper på stomien og får symptom på dehydrering (tørste, kvalme, muskelkramper) må du kontakte lege.
Du må følge med på urinen din etter utskrivelse. Du må følge med både på fargen og mengde urin hver dag. Om du får redusert allmenntilstand, er plaget med kvalme/oppkast, eller har sparsom mengde urin må du kontakte lege. Det kan være lurt å drikke en kopp med buljong hver dag, særlig om det kommer mye på stomien din og du får mørkere urin. Buljong inneholder salt og kan erstatte saltet du taper ved store mengder tynn avføring. Det kan også være lurt å salte maten ekstra. 

Vær oppmerksom

Utfordringer som kan oppstå med stomi

Ved utfordringer eller bekymring knyttet til stomien bør stomisykepleier eller fastlege kontaktes.
  • Sår hud og lekkasjer
    Sår hud oppstår vanligvis på grunn av lekkasje av tarminnhold under stomiplaten. Avføring som blir liggende på huden vil gi sårhet. Tiltak kan være å optimalisere stomistellet. Vurdering av stomiutstyr og tilleggsutstyr kan være nødvendig
  • Blod fra stomie
    Slimhinnen på stomien blør lett. Litt blod ved stomistell er helt normalt. Ved større blødninger fra stomien må stomisykepleier eller lege kontaktes
  • Brokk
    Hos voksne med stomi er brokk desverre en vanlig komplikasjon. Brokk kan klemme av tarmen, det er derfor viktig å følge med på at stomien tømmer seg regelmessig. Om du opplever smerter i forbindelse med brokket eller at brokket ikke faller på plass av seg selv når du legger deg ned må lege kontaktes

Kontakt

Sykehuset Levanger Kirurgiske enheter ved Sykehuset Levanger

Kontakt Kirurgiske enheter ved Sykehuset Levanger

Oppmøtested

Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.

  • Kirurgisk dagenhet har lokaler i femte etasje.
  • Kirurgiske og ortopediske sengeposter er lokalisert i tredje etasje.
  • Poliklinikker har lokaler på samme plan som hovedinngangen.
Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

Sykehuset Levanger

Kirkegata 2

7601 Levanger

Finn frem