Før

Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

Du kan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikke anbefalt å ha med barn.

Under

Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

Vi undersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

Etter

Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Før

HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

• Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• Har foreldre som har diabetes
• Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
• Har BMI/kroppsmasseindeks over 30

Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.

Glukosebelastningstest

En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

• Førstegangsfødende over 25 år
• Flergangsfødende over 40 år
• Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
• Kvinner med foreldre som har diabetes
• Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

Dersom langtidsblodsukkerverdiene (HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

Under

Blodsukkermåling

Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.

Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:

• Før frokost (fastende)
• 2 timer etter du begynner å spise frokost
• 2 timer etter du begynner å spise middag

Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.

Etter

Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.

Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

Før

• Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMI mellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
• Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
• Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
• Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

Under

Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan det raskt utføres keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.

Etter

Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Før

Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

Under

Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

Etter

Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Før

Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.

Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

Under

Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

Etter

Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Det kan hjelpe å spise før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.

De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Før

Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

Lite fosterbevegelser

Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteret beveger seg mindre, og at du kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

Under

Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.

Registrering av fosterets hjerterytme

Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse.

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsen inkluderer:

• målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
• mageomkrets og lengden på lårbenet
• sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
• evaluering av fostervannsmengde
• vurdering av fosteraktivitet
• eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

Som regel er måling av blodgjennomstrømningen i blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.

Legg inn lokal lenke til enkeltbehandlingen Lite liv i svangerskapet i Før-feltet.

Etter

Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon og hos enkelte planlegges fødsel.

Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

Neste svangerskap

Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Før

Hva er lite liv?

Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!

Hva er normale bevegelser for barnet i magen?

Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?

Under

Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?

Hva kan gjøres på sykehuset?

Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

Etter

Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Før

I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose, kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

Under

Ved hepatose startes det ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

Etter

Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger. Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap. Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Før

En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Selv med en eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.

Under

Blodtrykkssenkende medisiner

For å forhindre komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.

Ultralyd

Du vil følges tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg vil du følges med ultralydundersøkelser med tanke på fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du vil følges avhenger av alvorlighetsgraden.

Observasjon på fødeavdeling

For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

Fødselen kan settes i gang eller det kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

Etter

Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales å ha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdom ved å følge retningslinjene fra helsedirektoratet:

• Vær fysisk aktiv
• Velg et variert og allsidig kosthold
• Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
• Unngå røyking
• Oppretthold normal vekt

Kontroller

Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales det at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

Neste svangerskap

Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Det anbefales tidlig svangerskapskontroll med evt UL i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Før

Terminkontroll (uke 41-kontroll)

Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er cirka 4 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.

Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

Hva skjer under terminkontrollen?

Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

• CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
• Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
• Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

Overtidskontroll (> 42 uker)

Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

Hva skjer på overtidskontrollen?

På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

Under

Ulike metoder for å sette i gang fødsel

Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i gang tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

Hva skjer under behandlingen?

Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

Hvordan virker kateteret?

Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvor lenge varer behandlingen?

Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.

Det er vanlig at ballongen blir liggende i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin kan bli gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen/kapselen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Det blir gitt ny dose med prostaglandin hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange doser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i gang tiltak.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Hva skjer under behandlingen?Jordmoren legger inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervannetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

Etter

Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

Om fødselen ikke starter

Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.