Før

Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

Du kan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikke anbefalt å ha med barn.

Under

Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

Vi undersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

Etter

Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Før

HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

• Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• Har foreldre som har diabetes
• Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
• Har BMI/kroppsmasseindeks over 30

Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.

Glukosebelastningstest

En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

• Førstegangsfødende over 25 år
• Flergangsfødende over 40 år
• Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
• Kvinner med foreldre som har diabetes
• Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
• Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

Dersom langtidsblodsukkerverdiene (HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

Under

Blodsukkermåling

Dersom resultatene fra glukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.

Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:

• Før frokost (fastende)
• 2 timer etter du begynner å spise frokost
• 2 timer etter du begynner å spise middag

Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

Kost og aktivitet

Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.

Etter

Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.

Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.

Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

Før

• Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMI mellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
• Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
• Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
• Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

Under

Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan det raskt utføres keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt.

Etter

Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Før

Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

Under

Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

Etter

Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Før

Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.

Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

Under

Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

Etter

Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Det kan hjelpe å spise før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.

De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum