Diabetes
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.
Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
-
Før
HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi
Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:
- Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- Har foreldre som har diabetes
- Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
- Har BMI/kroppsmasseindeks over 30
Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.
Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.
Glukosebelastningstest
En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.
Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:
- Førstegangsfødende over 25 år
- Flergangsfødende over 40 år
- Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
- Kvinner med foreldre som har diabetes
- Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa
Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.
Dersom langtidsblodsukkerverdiene(HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.
-
Under
Blodsukkermåling
Dersom resultatene fraglukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.
Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.
Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:
- Før frokost (fastende)
- 2 timer etter du begynner å spise frokost
- 2 timer etter du begynner å spise middag
Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.
Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.
Kost og aktivitet
Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.
De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarerå regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.
Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.
-
Etter
Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.
Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.
Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.
Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.
Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.
Vær oppmerksom
Får dumer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må dakontakte jordmor, lege eller sykehuset.
Tiltak som kanvære aktuelle erendringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.
Gå til
Svangerskapsdiabetes
Overvekt
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Overvekt og svangerskap
Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5-9 kg.
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode derkvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide
-
Før
- Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMImellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
- Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
- Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
- Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).
-
Under
Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvisdu ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.
For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstratiltak for å overvåkedeg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kandetraskt utføres keisersnitt ved behov.Ved svært høy BMI kandet vurderesplanlagt keisersnitt.
-
Etter
Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.
Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.
God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.
Gå til
Overvekt og svangerskap
-
Avdeling
-
Gyn/Føde/Barselavdelingen, Sykehuset Namsos
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.
Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn
RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.
Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no
-
Før
Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.
-
Under
Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.
-
Etter
Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.
Gå til
Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis. Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
Kvalmen er verst de første 12 ukene, og etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltid) evt. hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegeneller apotekpersonell om råd.
Alvorlig svangerskapskvalme
Noen gravide (1-3 prosent, det vil si 2 av 100) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.
Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.
-
Før
Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- ogernæringsstatus hos den gravide.
Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.
-
Under
Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.
Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.
Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.
-
Etter
Ro og mulighet for å hvile er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.
De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.
Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.
Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum
Gå til
Svangerskapskvalme
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock
Kontroll av fosterets vekst
At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.
Tilvekstkontroll
Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
Flere forhold kan påvirke SF-målet:
- Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
- Lavt SF-mål kan være tegn påfor lite fostervann eller at fosteret vokser lite
Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt
At et foster vokser litekan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.
-
Før
Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.
Lite fosterbevegelser
Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteretbeveger segmindre, og atdu kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter,bør du kontakte fødeavdelingen direkte.
-
Under
Det errutine å kontrollere morsblodtrykk og urin ved entilvekstkontroll.
Registrering av fosterets hjerterytme
Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse.
CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus Ultralydundersøkelse
Ultralydundersøkelsen inkluderer:
- målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
- mageomkrets og lengden på lårbenet
- sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
- evaluering av fostervannsmengde
- vurdering av fosteraktivitet
- eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi
Som regel er måling av blodgjennomstrømningeni blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.
Legg inn lokal lenke til enkeltbehandlingen Lite liv i svangerskapet i Før-feltet.
-
Etter
Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjonog hos enkelte planlegges fødsel.
Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.
Neste svangerskap
Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.
Gå til
Tilvekstkontroll
Lite liv i svangerskapet
Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.
Lite liv i svangerskapet
At barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
Opplever du at barnet ditt ikke beveger seg eller beveger seg stadig mindre er dette ofte normalt. Men dersom dette vedvarer kan det være ett av de første tegnene på at barnet ditt ikke har det bra. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet sitt har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.
-
Før
Hva er lite liv?
Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!
Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Hvis du har vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av døgnet har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil ikke barnet bevege seg.
De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av et døgn øker frem til cirka uke 32 i svangerskapet. Deretter stabiliserer de fleste seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som åling og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
- Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
- Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.
-
Under
Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
Før uke 24 i graviditeten
Ved opplevelse av mindre bevegelse i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor så snart du kan.
Etter uke 24 i graviditeten
Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre enn det skal bør du spise og drikke søtt.Du skal deretterlegge deg ned, gjerne på venstre side uten telefon eller andre stimuli. Fokuser på barnets bevegelser i en til to timer og tell gjerne antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
•Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet ditt skal du ringe fødeavdeling din med en gang.•Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.•Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.•Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
Ikke stol på apparater som du kan benytte for å lytte på hjertelyden til barnet ditt med hjemme.
Hva kan gjøres påsykehuset?
Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.
Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.
-
Etter
Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.
Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.
Gå til
Lite liv i svangerskapet
-
Avdeling
-
Gyn/Føde/Barselavdelingen, Sykehuset Namsos
Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning
Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.
Blødning sent i svangerskapet
Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.
For tidlig fødsel
Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.
Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no
Kvinner som er omskåret
Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.
Igangssetting av fødselen
Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.
Igangsetting av fødsel
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Fødsel og barsel
Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.
Foto: Colourbox.com
Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel.