Svangerskap og revmatisk sykdom

Hensiktsmessig oppfølging

Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i, og etter svangerskapet. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og vi skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko.

Hensikten med forløpet er å sikre hensiktsmessig oppfølging av gravide med revmatisk sykdom gjennom svangerskapet. Det betyr i praksis kontroller på riktig sted, til riktig tid og til riktig behandler. I denne sammenhengen involverer det spesialisthelsetjenesten med kontroller ved revmatologisk avdeling og kontroller ved obstetrisk avdeling og i tillegg ordinær svangerskapsomsorg i primærhelsetjenesten ved jordmor og/ eller fastlege.

Henvisning og vurdering

På grunn av at de revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap, og graviditet og sykdom påvirker hverandre, er det viktig å planlegge svangerskapet. Det er ønskelig at du tar kontakt med revmatologisk avdeling ved ønske om graviditet. Gjerne ett år før planlagt svangerskap for å tilpasse medikasjonen best mulig for å oppnå remisjon/lav sykdomsaktivitet før svangerskapet.

Utredning

Hvis du har inflammatorisk revmatisk sykdom og blir gravid, ta enten kontakt med revmatologisk poliklinikk selv eller at fastlege henviser deg.

Når revmatologisk avdeling mottar beskjed om at du er blitt gravid, får du en time for kontroll ved avdelingen rundt svangerskapsuke 12. Revmatologisk avdeling henviser deg også til tidlig ultralyd og vurdering ved obstetrisk avdeling. Det foregår også ca. i svangerskapsuke 12. Du får samtidig beskjed om å ta kontakt med fastlege eller jordmor i kommunen for avtaler om ordinær svangerskapsomsorg.

Revmatologen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er. Generelt sier vi at kvinner med artrittsykdommer er antatt å ha lav risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging.

Risiko og plager forbundet med bruk av medisiner inngår som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten. Det er derfor viktig å gå gjennom hvilke medisiner du bruker før du blir gravid.

Hvis du har inflammatorisk revmatisk sykdom og blir gravid, ta enten kontakt med revmatologisk poliklinikk selv eller at fastlege henviser deg.

Når revmatologisk avdeling mottar beskjed om at du er blitt gravid, får du en time for kontroll ved avdelingen rundt svangerskapsuke 12. Revmatologisk avdeling henviser deg også til tidlig ultralyd og vurdering ved obstetrisk avdeling. Det foregår også ca. i svangerskapsuke 12. Du får samtidig beskjed om å ta kontakt med fastlege eller jordmor i kommunen for avtaler om ordinær svangerskapsomsorg.

Revmatologen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er. Generelt sier vi at kvinner med artrittsykdommer er antatt å ha lav risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging.

Risiko og plager forbundet med bruk av medisiner inngår som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten. Det er derfor viktig å gå gjennom hvilke medisiner du bruker før du blir gravid.

Behandling

Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i og etter svangerskapet.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og vi skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko. Generelt sier vi at kvinner med artrittsykdommer antas å ha lav risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging.

I denne sammenhengen er det imidlertid også viktig å påpeke at det vil være store individuelle variasjoner, og to kvinner med samme diagnose kan ha svært ulik risikoprofil, og derfor også få ulik oppfølging.

Anbefalingene om oppfølging som er beskrevet her bygger på norsk gynekologisk forening sin veileder i fødselshjelp, samt nasjonal kompetansetjeneste i svangerskap og revmatiske sykdommer sin veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Kontrollene som er beskrevet nedenfor er minimum anbefalt antall kontroller.

Felles for alle, uavhengig av diagnose, er at du skal ha ordinær oppfølging i primærhelsetjenesten hos fastlege og/eller jordmor i likhet med andre friske gravide. Kontrollene du har i spesialisthelsetjenesten kommer alltid i tillegg til, og ikke istedenfor denne oppfølgingen.

Anbefalte kontroller ved revmatisk avdeling	Anbefalte kontroller ved gynekologisk/fødeavdeling
Planlegging før svangerskapet
1. trimester	Ca. uke 12: ultralyd generell risikovurdering planlegging av oppfølging informasjon om fødsel
2. trimester	Ca. uke 18: ordinær ultralyd
3. trimester	Ca. uke 32: ultralyd med vekstkontroll fødselsforberedende samtalt
Ca. 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel

Anbefalte kontroller ved revmatologisk avdeling	Anbefalte kontroller ved gynekologisk/fødeavdeling
Planlegging før svangerskapet
1. trimester	Ca. uke 12: ultralyd generell risikovurdering planlegging av oppfølging informasjon om fødsel
2. trimester	Ca. uke 18: ordinær ultralyd Ca. uke 24: ultralyd - vekstkontroll Ca. uke 28: ultralyd - vekstkontroll
3. trimester	Ca. uke 32: ultralyd - vekstkontroll fødselsforberedende samtale Ca. uke 36: ultralyd - vekstkontroll
Ca. 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel

Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i og etter svangerskapet.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og vi skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko. Generelt sier vi at kvinner med artrittsykdommer antas å ha lav risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging.

I denne sammenhengen er det imidlertid også viktig å påpeke at det vil være store individuelle variasjoner, og to kvinner med samme diagnose kan ha svært ulik risikoprofil, og derfor også få ulik oppfølging.

Anbefalingene om oppfølging som er beskrevet her bygger på norsk gynekologisk forening sin veileder i fødselshjelp, samt nasjonal kompetansetjeneste i svangerskap og revmatiske sykdommer sin veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Kontrollene som er beskrevet nedenfor er minimum anbefalt antall kontroller.

Felles for alle, uavhengig av diagnose, er at du skal ha ordinær oppfølging i primærhelsetjenesten hos fastlege og/eller jordmor i likhet med andre friske gravide. Kontrollene du har i spesialisthelsetjenesten kommer alltid i tillegg til, og ikke istedenfor denne oppfølgingen.

Anbefalte kontroller ved revmatisk avdeling	Anbefalte kontroller ved gynekologisk/fødeavdeling
Planlegging før svangerskapet
1. trimester	Ca. uke 12: ultralyd generell risikovurdering planlegging av oppfølging informasjon om fødsel
2. trimester	Ca. uke 18: ordinær ultralyd
3. trimester	Ca. uke 32: ultralyd med vekstkontroll fødselsforberedende samtalt
Ca. 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel

Anbefalte kontroller ved revmatologisk avdeling	Anbefalte kontroller ved gynekologisk/fødeavdeling
Planlegging før svangerskapet
1. trimester	Ca. uke 12: ultralyd generell risikovurdering planlegging av oppfølging informasjon om fødsel
2. trimester	Ca. uke 18: ordinær ultralyd Ca. uke 24: ultralyd - vekstkontroll Ca. uke 28: ultralyd - vekstkontroll
3. trimester	Ca. uke 32: ultralyd - vekstkontroll fødselsforberedende samtale Ca. uke 36: ultralyd - vekstkontroll
Ca. 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter fødsel

Svangerskap og revmatisk sykdom

Hensiktsmessig oppfølging

Henvisning og vurdering

Utredning

Behandling

Oppfølging

Kontakt

Sykehuset Levanger Revmatologi, Sykehuset Levanger

Oppmøtested

Sykehuset Levanger

Svangerskap og revmatisk sykdom

Hensiktsmessig oppfølging

Henvisning og vurdering

Utredning

Utredning Vis mer

Behandling

Anbefalte tidspunkt for oppfølging for de med antatt lav risiko (artrittsykdommer)

Anbefalte tidspunkter for oppfølging - høy risiko (bindevev og vaskulittsykdommer)

Behandling Vis mer

Anbefalte tidspunkt for oppfølging for de med antatt lav risiko (artrittsykdommer)

Anbefalte tidspunkter for oppfølging - høy risiko (bindevev og vaskulittsykdommer)

Oppfølging

Oppfølging Vis mer

Kontakt

Sykehuset Levanger Revmatologi, Sykehuset Levanger

Oppmøtested

Sykehuset Levanger