We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Helse Nord-Trøndelag

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:            

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.             

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.            

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.            

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.            

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.            

  • Vurdering av psykososiale belastninger.            

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen            

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.
          

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:            

  • Innhente samtykke for samarbeid            

  • Avklare og inkludere aktuelle aktører            

  • Fordele ansvar og oppgaver            

  • Utarbeide utredningsplan        

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastninger.
  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:

  • Innhente samtykke for samarbeid
  • Avklare og inkludere aktuell aktører
  • Fordele ansvar og oppgaver
  • Plan for kartlegging og vurdering (hvem gjør hva når? Møteplan)

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlingen som passer deg best, snakker BUP med deg og dine foresatte om mange forskjellige områder i livet, som hvordan du tenker og føler, om du har noen andre sykdommer eller vansker, og hvordan du har det i familien, på skolen og sammen med andre.

For å få en bred forståelse kan BUP avtale med deg og dine foresatte at de snakker med andre som kjenner deg, for eksempel lærere. 

Utredningsplanene lages sammen med deg og dine foresatte slik at den skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på behandleren som har hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid utredningen vil ta. Utredningen går over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling, og hva behandlingen i så fall skal bestå av.
div_0f39bd68-3bfb-4cfb-b129-15007212d39d

Behandling

Dersom du får ein ADHD-diagnose, lagar BUP ein behandlingsplan for deg, saman med deg og dine føresette. Planen skal beskrive kva møte du skal ha med behandlar i BUP, og om BUP tilrår at du skal ta nokre medisinar. Planen skal innehalde ei tidsavgrensing, og den vil bli tilpassa deg og behova dine. Målet med behandling av ADHD er å redusere symptom, å gjere kvardagen lettare og å avgrensa tilleggsproblem.

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan vera informasjon og rettleiing til dei rundt deg, foreldre og skule, familiesamtalar, eller anna som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan vera ei effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanlegaste behandlinga er såkalla sentralstimulerande medisinar, som til dømes Ritalin og Concerta.

Du og dine pårørande kan bruka tid saman med legen til å finna ut om medisinar er aktuelt, og i så fall kva medisinar som vil fungera best for akkurat deg. Det er pasientansvarleg lege som har ansvar for når og korleis du skal prøva medisinar. Utprøvinga vil gå føre seg over nokre veker. Når du prøver medisinar for ADHD skal du og dine føresette kvar dag notera om medisinen har effekt og om du har fått nokre biverknader.

Når fast medisinering har fungert greitt ei viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollane blir overførte til fastlegen.

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt

Sykehuset Levanger Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)
Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

Sykehuset Levanger

Kirkegata 2

7601 Levanger

Finn frem
En bygning med et helikopter foran seg

Sykehuset Namsos

Havikvegen 8

7803 Namsos

Finn frem

Kurs