Generelle råd ved irritabel tarm-syndrom (IBS)
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene baserer seg på NICE guidelines og anbefales som førstelinjebehandling
IBS
Irritabel tarm-syndrom (IBS) er kjennetegnet av magesmerter ved endringer i avføringsmønsteret. Noen opplever plager med forstoppelse eller diaré. Noen har et vekslende og uforutsigbart avføringsmønster. Sykdommen er ikke farlig, men den kan være svært plagsom i dagliglivet og sette begrensninger for livsutfoldelsen. Tilstanden er kronisk dersom den har vart i over et halvt år. Alvorlighetsgraden varierer betydelig fra person til person. IBS rammer omtrent 15 av 100 i befolkningen.
De fleste pasientene med IBS kan følges opp hos fastlegen og trenger ikke behandling eller utredning på sykehus. Noen pasienter opplever alvorlige plager og har derfor behov for vurdering hos spesialist. Før man henvises, anbefales det at grunnleggende utredning er utført, og dette bør det opplyses om i henvisningen fra fastlegen.
Irritabel tarm syndrom kan vanligvis utredes av fastlegen. Diagnosen blir stilt basert på klassiske symptomer og ved å utelukke visse andre sykdommer som kan ha lignende symptomer. Slike tilstander kan være cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom (som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) og tarmkreft. Ofte er det tilstrekkelig å ta blodprøver og avføringsprøver for å utelukke disse tilstandene, men noen ganger er det nødvendig med henvisning til spesialisthelsetjenesten for endelig avklaring. Det kan være aktuelt å undersøke mage- og tarmkanalen ved for eksempel gastroskopi og koloskopi. Andre ganger er det behov for for eksempel ultralyd, CT eller MR-undersøkelser. Dette gjøres etter individuell vurdering av pasientens fastlege.
Irritabel tarmsyndrom er ein kronisk tilstand som kan endre seg over tid gjennom livet. I nokre periodar kan pasienten være veldig hardt ramma, mens det i andre periodar er mindre symptom. Enkelte pasientar fortel og at symptombiletet endrar seg over tid, ein kan til dømes plages med forstoppelse i ein periode, medan det seinare kan vere diaré som er hovudproblemet.
Eit hovudprinsipp i behandlinga av IBS er at ein identifiserer kva som er den eller dei største utfordringane for pasienten, og startar behandlinga retta mot det problemet. Der er fleire tiltak som kan vere relevante, alt frå avspenningsteknikkar og pusteøvingar, til diettbehandling, til medisinar som rettar seg mot smerter, forstoppelse eller diare. Under vil vi gå gjennom nokre av råda som kan hjelpe mange pasientar med IBS.
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene baserer seg på NICE guidelines og anbefales som førstelinjebehandling
Fleire helseforetak arrangerer kurs for pasientar med IBS. Det er gjerne lagt opp til fysisk oppmøte og undervisning i grupper. Kursa går gjerne over eit par dagar. Sjekk med fastlegen din kva tilbod som er tilgjengeleg i ditt område.
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierLes mer om irritabel tarmsyndrom på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for tarmsykdommer