Diagnose
Spiseforstyrrelser hos voksne
Spiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbilde. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.Tre former spiseforstyrrelser
Ved spiseforstyrrelser blir livskvaliteten begrenset av tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp. Vi skiller mellom tre former:
Anoreksi
– kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten er under det normale.
Bulimi
– kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast og bruk av avførings- eller vanndrivende medikamenter. Det skjer ofte i kombinasjon med streng faste eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste personer med bulimi har normal kroppsvekt.
Overspisingslidelse
– kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning. Mange får problemer med overvekt.
Mer om lidelsen
De ulike spiseforstyrrelsene har samme kjerne, som er en overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderingen av ens verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom for eksempel å ha anoreksi og bulimi. Noen av dem som har overspisingslidelse har hatt bulimi i ungdomstiden.
Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.
Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer også gutter og menn. Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved spiseforstyrrelse. Selvfølelsen er gjerne sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.
Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, noe som vil ha betydning for hvordan behandlingen legges opp.
Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå den som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke. En spiseforstyrrelse tar mye plass og fortrenger andre aktiviteter som kunne gitt mer glede og mening. Det er som at livet blir satt på vent. Derfor er det viktig å søke hjelp. Gjennom behandlingen kan du oppnå frihet til å velge det du setter pris på i livet ditt.
Årsaker til spiseforstyrrelse
Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold. Det kan dreie seg om arv og biologi, psykologiske faktorer, for eksempel lav selvfølelse, og sosiale forhold, for eksempel holdninger hos dem man omgås og kroppsidealer og slankepress i samfunnet.
Spiseforstyrrelser begynner gjerne med et ønske om tap av vekt, men så blir man stadig mer opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over hva man spiser. Gradvis tar dette all oppmerksomhet, og andre sider ved livet nedprioriteres.
Spiseforstyrrelser preges ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sult etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk. Det fører ofte til en ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av seg selv og har dessverre en tendens til å bli verre over tid.
Sammen med behandleren din kan du drøfte hva som har bidratt til spiseforstyrrelsen din og hva som kan tenkes å holde problemene ved like. Det er viktig å snu onde sirkler til gode sirkler, med økt opplevelse av styring og kontroll i eget liv.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for voksne, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Det kan også være aktuelt å vurdere henvisning videre til et regionalt senter for spiseforstyrrelser.
Utgreiing
For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema du som pasient søkjer hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggjast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli teke på alvor.
Utgreiing skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utgreiinga.
Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgjande forhold:
- Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
- Matvanar: mat og drikke
- Psykiske plager og lidingar
- Sjølvmordsfare
- Bruk av rusmiddel
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Negative hendingar før og no
- Problem i privatliv og arbeid
- Behov for evaluering av tannlege
- Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast
Sentrale spørsmål er korleis eteforstyrringa artar seg og kva som bidreg til å halde ho oppe. Motivasjonen din for og ønskjer om endring er også eit viktig tema.
På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Så set du og behandlar opp ein plan for behandling, der de tek omsyn til kva plager du har og kor sterke dei er, og i kva grad dei gjer det vanskeleg for deg å fungere i kvardagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønskjer det, har du krav på ein individuell plan for å samordne tenester som blir sette i verk. Du finn meir informasjon om dette på helsenoreg.no
Individuell plan – helsenoreg.no
Ved døgnbehandling vil eit tverrfagleg behandlingsteam saman med deg vurdere helsetilstanden din og behova dine for ulike hjelpetiltak.
Behandling
Måla for behandlinga vil variere frå person til person, avhengig av helsetilstanden din, behova og ressursane dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte vere å leve eit vanleg liv, der overinteresse for mat, kropp og vekt ikkje lenger svekkjer livskvalitet og livsutfalding. Viktige delmål kan vere:
- Innsikt i fordelar og ulemper ved endring
- Rett mengd mat regelmessig gjennom dagen, tilpassa grad av fysisk aktivitet
- Kunnskap om kva som utløyser og held oppe eteforstyrringa, og om kva du sjølv kan gjere for å bli betre
- Auka evne til problemløysing
- Styrkte sjølvkjensle og sjølvtillit
- Betring i forholdet til andre menneske
- Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
- Kunnskap om kva du kan gjere for å hindre tilbakefall
Alle som går i poliklinisk behandling for eteforstyrringar bør også til regelmessige kontrollar hos lege, for mellom anna å ta blodprøvar. Dette blir oftast gjort hos fastlege.
I samtalar med behandlaren din får du informasjon om eteforstyrring og korleis han kan forståast og meistrast. Samtalane blir også retta mot innsikt i og endring av negative handlingsmønster og tenkjemåtar, og meistring av vonde kjensler. Du får snakka om vanskar og dilemma i kvardagen din og om tidlegare hendingar som du tenkjer har noko å seie for problema dine i dag. Du lærer meistringsstrategiar som gir deg auka tryggleik og kontroll. Du får hjelp til å løyse problem i skule eller arbeid. De samarbeider også om at du kan oppnå og halde ved like eit regelmessig matinntak og ei stabil vekt. Dessutan får du kunnskap om kva du kan gjere for å førebyggje tilbakefall.
Behandlinga består av samtalar individuelt eller i gruppe. Dessutan er familiearbeid høgt prioritert. For somme kan det vere aktuelt med medikamentell behandling. Det kan vere nyttig å samarbeide med ein klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det ein fordel å føre ei etedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.
Behandlinga skjer vanlegvis poliklinisk, der du kjem til jamlege avtalar. Somme kan få eit tilbod om innlegging ved ei døgneining, med ein kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtalar, fysisk trening, kosthaldsrådgiving og familiesamarbeid og dessutan vurdering av medikamentell behandling. Fordelar ved døgnbehandling er at hjelpetilbodet kan vere omfattande med konsentrert innsats. Du får tryggje rammer rundt deg i ein vanskeleg fase av livet.
Oppfølging
For mange tek det tid å bli frisk av ei eteforstyrring. Det meste av behandlinga skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med ein god overgang til poliklinisk behandling.
Etter at du har avslutta behandlinga hos oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete tiltak du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper. Spesielt viktig er det å følgje opp tilrådd kostplan, og halde fram med å arbeide mot ei normal vekt.
Behandlaren din i primærhelsetenesta kan ved behov søkje faglege råd hos oss. De kan også drøfte moglegheita for ei ny tilvising dersom det blir aktuelt.
For mange vil det vere viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.
Kontakt
-
Kontakt Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF)
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Transport
Kartet viser oppmøtested ved polikliniske timer og ved innleggelse i døgnseksjon ved Regionalt kompetansesenter for spisestyrrelser, Sykehuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag. Praktisk informasjon
-
Kontakt Allmennpsykiatri, Sykehuset Namsos
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
-
-
-
