Bidro COVID-pandemien til endringer i psykisk helse blant voksne i Norge? Hva viste data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag?

27.01.2025: Formålet med denne studien var å undersøke i hvilken grad COVID-19-pandemien påvirket utviklingen i psykisk helse i en norsk befolkning, med fokus på forskjeller mellom undergrupper basert på alder, kjønn og sosioøkonomisk status. Resultater fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) har tidligere vist en økning i psykiske plager hos unge voksne, og en bedring hos eldre unntatt de eldste mellom HUNT3 og HUNT4.

Daniel Weiss , Christopher Lowenstein, Erik Reidar Sund, Daniel Vethe, Steinar Krokstad

Metoder: Vår analyse brukte data fra HUNT4 (2017 -2019) og HUNT-COVID (2021 -2023) fra Helseundersøkelsen i Trøndelag. Vi beregnet endringer i andeler i befolkningen som rapporterte angst og depresjon (en slik grad at behandling kan være aktuelt) ved bruk av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS-skalaen), etter alder, kjønn og utdanningsnivå.

Resultater: Angstnivåer var høyere blant kvinner enn menn, mens det motsatte var tilfelle for depresjon. Symptomer på angst og depresjon var høyest hos unge voksne, og forsterket eller vedlikeholdt den langsiktige utviklingen etter HUNT3. Mellom HUNT4 og HUNT-COVID, for både kvinner og menn, minket angstsymptomer (unntatt blant kvinner mellom 18 -29 og 30 -39) mens depresjonssymptomer økte (unntatt for personer over 80). Angstsymptomer minket på tvers av utdanningsnivåer mellom HUNT4 og HUNT-COVID, mens depresjonssymptomer økte på tvers av utdanningsnivåer.

Konklusjon: Funnene viser endringer i psykiske plager blant voksne i den norske befolkningen inn i Covid-pandemien, men endringene kan være et ledd i generelle utviklingstrekk av andre årsaker og var moderate og kanskje begrenset av positive effekter av sjenerøse velferdsordninger i Norge under pandemien.

Originaltittel: Diverging mental health trends in the postpandemic era: results from the HUNT Study, Norway

Publikasjon: BMJ Journals

Kontakt: Steinar Krokstad