Depresjon blant voksne i Norge

Jørgen Bramness, Vidar Hjellvik, Anne Høye, Martin Tesli, Marit Haram, Wenche Nystad, Steinar Krokstad

Bakgrunn: Psykiske helseproblemer, spesielt depresjon, er store folkehelseutfordringer. Det er vanskelig å følge endringer i forekomsten av depresjoner på grunn av kostnadene og komplikasjonene ved diagnostiske intervjuer og selvrapporterte helseundersøkelser. Skandinaviske land har imidlertid flere sentrale, befolkningsbaserte helseregistre. Vi ønsket å undersøke hvor godt disse registrene fanger opp forekomst av depresjoner i befolkningen.  

Metoder: I de to norske regionale helseundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Trøndelag, gjentatt to ganger med 10 års mellomrom, ble deltakerne bedt om å rapportere depressive symptomer ved hjelp av Hopkins Symptom Checklist (HSCL) eller Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Dataene ble koblet til tre sentrale helseregistre som fanger opp kontakt med primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og resepter på antidepressiva, for å undersøke hvor godt disse registrene reflekterte selvrapporterte depressive symptomer.  

Resultater: De fleste deltakerne i helseundersøkelsene hadde lave skårer på HSCL og HADS, men henholdsvis 10% og 13% skåret over grenseverdien, med bare små endringer mellom de to undersøkelsestidspunktene. Kvinner skåret høyere enn menn. Eldre personer skåret lavere enn yngre, og sosiale forskjeller var tydelige. Rundt 12% av de som skåret over grenseverdien på en av skalaene, ble funnet i de sentrale helseregistrene i løpet av det påfølgende året. Denne korrelasjonen var høyest i primærhelsetjenestedata, fulgt av reseptdata og lavest i spesialisthelsetjenestedata. Kvinner ble oftere registrert i registrene, det samme gjaldt yngre personer.  

Konklusjon: Det var en sterk sammenheng mellom depresjon funnet i befolkningsundersøkelsene og registrering i sentrale helseregistre. Stabiliteten i målingene over tid antyder imidlertid at vi kan få et inntrykk av endringer i forekomst av depresjon i befolkningen ved å bruke data fra de sentrale helseregistrene. En kombinasjon av data fra primærhelsetjenesten, reseptdata og spesialisthelsetjenesten var bedre til å finne personer med depresjon enn hvert register hver for seg. 

Originaltittel: The epidemiology of major depression among adults in Norway: an observational study on the concurrence between
population surveys and registry data - a NCDNOR project

Publikasjon: 2024 BMC Public Health (pdf)

Kontakt: Steinar Krokstad