Risikofaktorer for brystkreft: et historisk perspektiv
I flere hundre år har ulike forskningsdisipliner undersøkt risikofaktorer for å få brystkreft. Mange omveier og blindveier førte til den differensierte forståelsen av sykdomsutviklingen vi har i dag. En oversiktsartikkel av overlege Julie Horn beskriver hvordan hypotesene ble forkastet og nye utviklet.
I dag vet vi for eksempel at færre barnefødsler og høy alder ved første fødsel øker risikoen for brystkreft, men hvordan har man kommet fram til denne kunnskapen?
Det startet på 1700-tallet med Bernadino Ramazzini, en italiensk lege som forsket på jobbrelaterte sykdommer. Han beskrev at nonner hadde mer brystkreft, og trodde at dette skyldes mangel på sex.
En annen italiensk forsker bekreftet funnene, men trodde at kronisk vevsirritasjon grunnet for eksempel trange korsetter eller bønneposisjoner kunne være årsaken til økt brystkreftdødelighet blant nonner.
Janet Lane-Claypon, en britisk lege og epidemiolog, forsket på sammenhengen mellom brystkreft og reproduksjon på 1920-tallet. Hun fant at kvinner med færre barn hadde en økt risiko for brystkreft.
Likevel hadde andre forskere beskrevet at kvinner uten barn hadde en lavere risiko for brystkreftutvikling i ung alder. Hvordan kunne dette passe sammen?
En stor internasjonal studie på 1970-tallet og skandinaviske studier på 1990-tallet bidro til en bedre forståelse av en dobbel effekt av svangerskap på brystkreftutviklingen.
Svangerskapet fører til en kortvarig risikoøkning, men en langvarig beskyttelse mot brystkreftutvikling grunnet langvarige forandringer i brystvevet. Alder ved første fødsel har og en viktig betydning i denne sammenhengen.
Kontaktperson: Overlege Julie Horn E-post: julie.horn@ntnu.no; julie.horn@hnt.no
Publikasjon: International Journal of Women's Health; April 2017
Originaltittel: Reproductive and hormonal risk factors of breast cancer: a historical perspective