Sykdommer har ulik virkning på hukommelsen

Ove Almkvist, Ole Bosnes, Ingunn Bosnes og Eystein Stordal

Mange eldre klager over vansker med hukommelsen, men ved utredning finner man ofte ut at egen bedømmelse av hukommelse samsvarer dårlig med prestasjon på hukommelsestester.

Kvinne holder brillene mot pannen og tenker hardt. Foto.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det er laget en rekke ulike spørreskjemaer for å prøve å fange opp hukommelsessvikt.

Ett av disse spørreskjemaene, Meta Memory Questionnaire (MMQ), ble brukt i HUNT3, og besvart av et stort antall deltakere.

MMQ består av ni ulike spørsmål som antas å beskrive selvopplevd hukommelse, men på forhånd visste man lite om hva spørsmålene egentlig måler. Dette var hovedmålet med denne studien.

I studien ble to ting undersøkt:
1. Hvilke spørsmål i skjemaet som dreide seg om korttids- og langtidshukommelse.
2. Om svarmønsteret var likt eller ulikt ved ulike sykdommer.

Som resultat fant studien ut at de ni spørsmålene i MMQ-spørreskjemaet avspeiler to relativt uavhengige komponenter.

Den ene komponenten ble oppfattet som en avspeiling av langtidshukommelse. Den andre som en avspeiling av korttidshukommelse.

Det viste seg deretter at de aller fleste sykdommer har mest betydning for spørsmål som er knyttet til korttidshukommelse.

For kreft er imidlertid mønsteret det motsatte, ved at bekreftende svar på spørsmål knyttet til langtidshukommelse var mest framtredende.

Kontaktperson: Ole Bosnes

Publikasjon: 2017 BMJ Open

Originaltittel: Selective impact of disease on short-term and long-term components of self-reported memory: a population-based HUNT study

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.