Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Undersøkelse, magnetisk resonans

MR av hodet (MR-caput)

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelse av hodet utføres ved mistanke om sykdom eller skade, eller ved kontroll av kjente tilstander hodet. Undersøkelsen kan være aktuell ved utredning av en rekke tilstander.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.

Tannleger kan henvise til MR og kiropraktorer og manuellterapeuter kan også henvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager.

Henvisningen må inneholde informasjon om

  • innoperert metall eller elektronikk i kroppen
  • pacemaker
  • innoperert høreapparat
  • klips på blodkar i hodet
  • metallsplint i øye
  • pasienten er gravid

Dersom pasienten har behov for tolk, må en oppgi det, samt hvilket språk pasienten snakker.

Før

På grunn av magnetfeltet må tilvisande lege informere i tilvisinga om du:

  • har pacemaker
  • har innoperert høyreapparat
  • har klips på blodkar i hovudet
  • har metallsplint i auge
  • er gravid
  • har anna innoperert metall og elektronikk

Sjekkliste: Dette må fjernast før undersøkinga:

  • Klokker, bank- og kredittkort. Desse kan bli øydelagtde av magnetfeltet.
  • Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart.
  • Høyreapparat. Det kan bli påverka av magnetfeltet.
  • Tannprotesar. Dei kan forstyrre i bileta og lause tannprotesar må takast ut om du skal undersøke hovudet/halsområdet.
  • Augesminke. Ho kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Dersom du bruker medisinar kan du ta dei på vanleg måte.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel 

I nokre tilfelle må vi sette kontrastvæske i blodet. Du får eit tynt plastrøyr (venekanyle) lagt inn ei blodåre. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske i forbindelse med undersøkinga vil legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldan biverknadar i form av allergiliknande reaksjonar. 

Har du klaustrofobi? 

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du bør ta kontakt med avdelinga dersom du trur dette kan bli eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å liggje og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga. 

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmjølk er minimal, og du kan ta MR sjølv om du ammer.

Under

Under undersøkinga ligger du på ein benk som blir ført inn i ei røyrforma maskin som er open i begge endar. Du ligger med hovudet eller beina først, avhengig av kva for område på kroppen du skal ha undersøkt. Det vi skal undersøke, må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligg heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra. Ved MR-undersøkinga blir hovudet plassert i ei form, med mogelegheit til å sjå ut. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bileta.

Mens fotograferinga skjer, høyrer du ein rekkje bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden.

Undersøkinga tek omlag 15 til 60 minutt, avhengig av kva legen din har etterspurt. Du får nærmare informasjon om dette frå personalet når du kjem på avdelinga.

Når bileta blir tekne, går personalet ut av rommet. Dei ser deg gjennom eit vindauge. Du får ein alarm i handa, for å kunne kontakte personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon, og eventuelt komme inn i rommet der du ligg.

Kjenner du behov for å ha med pårørande, kan dei sitje inne med deg under sjølve undersøkinga. MR-sjekklista gjeld også for pårørande som skal vere i rommet. 

Gjer det vondt? 

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Du får puter og anna støtte slik at du klarer å ligge stille.

Du kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.

 

Etter

Dersom du er innlagd på sjukehuset, kjem du tilbake til avdelinga. Dersom du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutt, Elles kan du reise rett heim når du er ferdig. Har du brukt avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølv.

Resultatet av undersøkinga

Bileta blir granska av ein radiolog (overlege) som lager ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir send til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Kontakt