Bipolar lidelse

Grundig utredning er en forutsetning for god behandling som er tilpasset behovene dine. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i situasjonen du er i, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende

Følgende punkter er sentrale under en utredning:

• problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
• tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• psykiske lidelser i familien
• bruk av rusmidler
• barndoms- og oppvekstforhold
• negative hendelser før og nå
• problemer i privatliv og arbeid
• personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
• om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Du får også spørsmål om eventuelle tidligere episoder med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringer fra slike opplevelser er nyttig i behandlingen, blant annet for å kartlegge hva som utløste problemene og hva som hjalp deg den gang. Det legges vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmord. Behandleren din vil derfor spørre deg om du har tanker eller planer om å begå selvmord nå, og om du har forsøkt å ta ditt eget liv tidligere.

Ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, skal behandleren din kunne stille en diagnose. Deretter setter dere i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Dersom du ønsker det, har du også krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no:

Individuell plan – helsenorge.no

Samval

For deg som har bipolar liding finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallar vi samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Opplæring

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om ei psykisk liding. Du får tilbod om undervisning enten individuelt eller i gruppe saman med andre pasientar. Tema er kjenneteikn på depresjon, mani og hypomani, medikament som kan vere til hjelp, tiltak for stressmeistring, og for å sikre stabile rutinar og god døgnrytme. Eit viktig tema er dessutan utarbeiding av ein plan for førebygging og meistring av nye episodar. Familien, eventuelt andre nære personar, kan også få eit liknande undervisningstilbod.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolar liding inneber at du tar medisinar for å stabilisere stemningsleiet. Medikament blir brukte både i behandlinga av ein aktuell episode (mani eller depresjon), og i førebygginga av nye episodar.

Litium er eit grunnstoff som blir brukt mykje i behandling av bipolar liding. Litium skal givast i små og presise dosar, og du vil derfor bli følgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikament kan vere aktuelle i ein manisk fase. I depressive fasar blir det ofte også brukt stemningsstabiliserande medikament.

Psykologisk behandling

Målet med psykologisk behandling er å førebygge at du får nye sjukdomsepisodar, lindre plagsame symptom som oppstår mellom episodar, styrke funksjonsnivået ditt og hinde rusmiddelproblem og sjølvmord. Kunnskap om bipolar liding er viktig for at du lærer å kontrollere sjukdommen betre, og raskt søker hjelp dersom du treng det.

Fire former for psykologisk behandling ved bipolar liding som har mange fellestrekk, er:

• psykoedukasjon
• interpersonlig og sosial rytmeterapi
• kognitiv åtferdsterapi
• familiefokusert behandling

Døgnbehandling

Døgnbehandling (innlegging) kan brukast i periodar med behov for kontinuerleg oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling utan innlegging), men ho er meir intensiv, med meir omfattande og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptoma så raskt som mogleg.  

Oppfølgingen er avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter behovet ditt.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Det er viktig at du tar medikamentene du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Vær oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søk hjelp i en tidlig fase. Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å hindre at sykdommen får utvikle seg.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.