Brystsmerter
Brystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).
Årsaker
Brystsmerter kan være ulike typer smerter fra brystkassen eller brysthulen. Brystsmerter kommer ofte fra organer i brysthulen som hjerte, lunger eller spiserøret. Brystsmerter kan også komme fra hud, muskler eller bein i brystveggen. Organer som ligger nært brystet, som mage og galleblæren, kan også forårsake smerter i brystet. Psykiske spenninger som følge av angst, depresjon og stress kan i mange tilfeller føre til brystsmerter.
Utredning
Fordi brystsmerter kan vere eit teikn på hjarteinfarkt eller andre alvorlege tilstandar som krev rask behandling, er det viktig å bli undersøkt av lege. Frå du har kontakta fastlege, legevakta eller sjukehus skal det ikkje gå lang tid før du blir undersøkt.
Når du kjem til akuttmottaket ved sjukehuset, blir du undersøkt av lege og sjukepleiar. Her tek vi også EKG (elektrokardiogram) og blodprøver. Hos somme pasientar blir det teke supplerande undersøkingar for å finne årsaka til brystsmertene, for eksempel ultralyd av hjartet eller røntgen. Det er ikkje alltid mogleg å fastslå årsaka til brystsmerter, sjølv om utgreiinga ikkje påviser alvorlege tilstandar.
Andre aktuelle undersøkingar
Behandling
Du blir anten flytta til korttids observasjonseining, ordinær observasjonseining, sengeeining eller skrive ut frå sjukehuset. Resultatet av undersøkingane og eventuell utgreiing er førande for vidare plan.
Oppfølging
Det vidare forløpet er avhengig av årsaka til brystsmertene dine. Etter utskrivinga vil du primært bli følgt opp av fastlegen din.
Ved gjentekne episodar med brystsmerter må du kontakte fastlege, legevakt eller sjukehuset på nytt. Ved akutt, sterke og vedvarande brystsmerter ringjer du 113.