Hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.
Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.
Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Symptomer
Utgreiing
Har du symptom som gir mistanke om hjarteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakta eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjarteinfarkt tek ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved framkomst på sjukehuset blir EKG vurdert, blodprøver tekne, hjartet undersøkt med ultralyd og kransårane undersøkt med koronar angiografi.
Behandling
Den akutte behandlinga av eit hjarteinfarkt avheng av storleiken på hjarteinfarktet.
Er det ei større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til delar av hjartemuskelen stoppar opp, ser vi det på EKG-undersøkinga. Dersom det er tilfellet, må vi opne den tette åra så fort som mogleg.
Har du lang reisetid til sjukehus med moglegheit for utblokking av kransåra (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med eit medikament som løyser opp blodproppen. Dette kallar vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI»-sjukehus. Om reisetida er kort til «PCI»-sjukehus, blir du køyrd direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for opning av åra ved hjelp av utblokking.
Er kransåra i hjartet delvis tett, og hjartemuskelen framleis får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikament, før vi undersøkjer kransårane med koronar angiografi eller CT av hjartet. Om desse undersøkingane avdekkjer sjukdom i kransårane, har vi ulike behandlingsformer:
Medikamentell behandling
Undersøkinga kan vise at det ikkje er nødvendig med noka spesiell behandling utover medikamentell behandling.
Utblokking (PCI)
Utblokking av eitt eller fleire tette/tronge parti i kransårene. Dette blir utført i same prosedyre som koronar angiografi.
Hjarteoperasjon (by-pass operasjon)
Kan tilbydast dersom det ikkje ligg til rette for utblokking av dei tronge partia i kransårene.
Førebyggjande behandling
Førebyggjande behandling etter hjarteinfarktet tek sikte på å hindre nye hjarteinfarkt. Då er det livsstilsendring, saman med medikament, som gjeld. Med livsstilsendring meiner vi til dømes auka fysisk aktivitet, hjartevennleg kosthald og røykjeslutt.
For å førebyggje nye hjarteinfarkt er det viktig med blodfortynnande og kolesterolsenkande medisinar. I tillegg kan vil du få medikament som vernar hjartemuskulaturen mot skaden som kan ha oppstått.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Utprøving av tocilizumab ved hjerteinfarkt
- Årsaker til mislykket trombolysebehandling ved akutt hjerteinfarkt
Oppfølging
Kva oppfølging du får etter eit hjarteinfarkt avheng av tilstanden din og kva behandling du har fått. Det er viktig at du tek medisinane som føreskrive, og har jamleg kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av kva du blir informert om.
Det er også viktig med gode levevanar: røykjeslutt, sunt kosthald, avgrensa alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, og dessutan å vere i fysisk aktivitet.
Medisinar etter gjennomgått hjarteinfarkt
Etter å ha gått gjennom eit hjarteinfarkt, skal du bruke førebyggjande medisinar. Desse medisinane bidreg til å redusere risiko for forverring av hjartesjukdommen din. Nokre av medisinane skal du truleg bruke livet ut, andre for ein kortare periode.