Jobber for at flere pasienter skal få lærings- og mestringskurs
Lærings- og mestringssenteret i Helse Nord-Trøndelag er opptatt av at folk med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller langvarige helseutfordringer skal få god opplæring. Målet er å øke helsekompetansen, slik at pasientene blir en aktiv deltager i egen helse og behandlingsforløp og dermed mestre egen hverdag og forebygge forverring.
Foto: Colourbox.com
Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Nå tester Lærings- og mestringssenteret i Helse Nord-Trøndelag i samarbeid med klinikker ut nye arbeidsformer ved bruk av teknologi i undervisning.
-Det er relativt sett få pasienter og pårørende som får tilbud om lærings- og mestringskurs, og deltagerne bor gjerne nært sykehuset. Det betyr at det er grupper som ikke får ta del i tilbudet. I årene som kommer vil behovet for opplæring øke, da vi blant annet lever lengre og med flere kroniske sykdommer. For å møte det økende behovet må vi lete etter mer bærekraftige modeller for opplæring av pasienter, sier seksjonsleder Ann Katrin Hagen Røstad. Hun leder lærings- og mestringssenteret i Helse Nord-Trøndelag.
-Og det er dere i gang med nå?
-Sammen med klinikere i foretaket har prøvd ut to ulike modeller for to store diagnosegrupper, ett av dem var for diabetes type 2. Den ene modellen var en hybridvariant, der pasientene møtte opp enten på Sykehuset Namsos eller Sykehuset Levanger, og så koblet vi oss sammen digitalt. Den andre modellen testet vi ut i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Værnes-regionen, forteller Hagen Røstad. (Les mer om modellene i fakta-boksen).
Variasjoner i tilbudet
En undersøkelse fra Helse og omsorgsdepartementet helt tilbake i 1999 viser at det er stor uønsket variasjon mellom læring- og mestringstjenestene rundt om i landet. Det er også variasjon mellom sykehusene i samme region, og også internt i Helse Nord-Trøndelag.
- Vi er opptatt av et likeverdig tilbud som er kunnskapsbasert. For å møte behovene må vi ha fremtidsrettede og mer bærekraftige modeller, slik at flere pasienter kan ta del av opplæringstilbudet, sier Ann Katrin Hagen Røstad.
-Hva er fordelen for pasientene med det dere har testet ut da?
-Fordelen er at flere kan ta del i opplæringen fordi reiseveien blir kortere. Flere pasienter på kurs kan igjen føre til færre konsultasjoner på sykehuset og helseøkonomisk gevinst, forklarer hun.
-Vi jobber for å sikre noe mer standardisering, slik at pasienter tilhørende Helse Nord-Trøndelag får det samme tilbudet. Eksempelet med hybridvarianten, der Namsos og Levanger koblet seg sammen, viste at vi kan gi god opplærling med færre ressurser til en større gruppe, forklarer seksjonssjef Ann Katrin Hagen Røstad.
Modellene som er testet ut
Modell 1
Pasientene møtte opp på sykehusene i Levanger eller Namsos og ble koblet sammen til felles undervisning. Undervisning foregikk fra møterom eller behandlers kontor, med påfølgende gruppearbeid ledet fysisk fra hvert oppmøtested. Dette medfører at pasienter og pårørende får likt undervisningstilbud tilknyttet sitt lokalsykehus.
Modell 2
Helse Nord-Trøndelag har i samarbeid med kommuneregion prøvd ut lærings- og mestringskurs for stor diagnosegruppe (diabetes type 2) med oppmøte i sykehus og kommune. Også her ble undervisningen koblet sammen digitalt.
Lengde og innhold er tilpasset digital undervisning. Kurs tilstrebes å være bærekraftig og fremtidsrettet: Flere får tilbud, standardisering av kurs, kunnskapsbasert, likeverdig tilbud, kortere reisevei, ressursbesparende for sykehuset, færre konsultasjoner og helseøkonomisk gevinst. Erfaringer evalueres for videre utvikling av kursene.