Utvider bruken av behovsstyrt poliklinikk

Erfaringene med behovsstyrt (brukerstyrt) poliklinikk for epilepsipasientene er i all hovedsak gode, og nå viderefører klinikken tilbudet til andre pasientgrupper. Behovsstyrt poliklinikk går ut på at pasienten får tilsendt tre årlige digitale kartleggings-/spørreskjema.

Svarene som pasienten selv gir avgjør om pasienten må tas inn til kontroll, om pasienten kan følges opp digitalt (telefon/video) eller om alt er ok - og ingen tiltak er nødvendig.

Få måneder etter oppstarten i mai i fjor var allerede 45 epilepsipasienter inkludert i  tilbudet med behovsstyrt poliklinikk. Og stadig innlemmes nye pasienter i ordningen. Det å finne de «riktige pasientene» som egner seg for et slikt tilbudet er en viktig faktor.

 -Alt i alt er dette så langt vellykket. Vi ser at vi må opp på et høyere antall pasienter for å forsvare innføringen, men det er noe som kommer på plass etter hvert som flere pasienter inkluderes i tilbudet, sier prosjektleder Jan Ove Heggdal for digital brukerstyrt oppfølging av epilepsipasienter i Helse Nord-Trøndelag.

Også for andre pasienter

Nå har klinikken utvidet tilbudet til også å gjelde hjertesviktpasienter og pasienter som sliter med hodepine. I 2023 søkte klinikken om innovasjonsmidler for å implementere og normalisere brukerstyrt poliklinikk for disse gruppene. Ett av prosjektene ble i desember 2023 tildelt 750 tusen kroner.

-Jeg tror at behovsstyrte poliklinikker absolutt er en veg å gå. Ved å utvide tilbudet til flere grupper som vi nå gjør, får vi økt det samlede pasientvolumet til dette tilbudet i klinikken. Det er noe som gjør at vi ikke bare behandler de pasientene som trenger det mest, men samtidig bruker vi mindre ressurser på den samlede pasientoppfølgingen, sier klinikkleder Norunn Hanssen Hestvik.

-Dette er jo noe nytt i Helse Nord-Trøndelag, men det er kanskje framtiden?
-Det er det. Vi ser at en del helseforetak ligger foran oss i løypa og at de har gode erfaringer. Men det å innføre behovsstyrt poliklinikk krever digital kompetanse for å vedlikeholde systemene. Det endrer jo også måten vi jobber på, så derfor må vi bruke noe tid på implementering og å «normalisere» de nye arbeidsprosessene. Vi må trygge våre ansatte på den nye måten å jobbe på, sier klinikklederen.

-Kan andre lære av dere?
-Vi har lært av andre foretak og andre må gjerne lære av den jobben vi har gjort hos oss. Nå har f.eks. barneavdelingen på Sykehuset Levanger vært på besøk hos oss. De ønsker å komme i gang med dette for barn med epilepsi. Vi får også en del spørsmål fra brukerorganisasjoner som har hørt om at vi har kommet i gang med dette. De vil høre om det kan være aktuelt å tilby dette for den pasientgruppen de representerer. Det skjer mye på dette området for tiden, og diagnosegruppene som følges opp på denne måten vil nok øke i omgang, sier Jan Ove Heggdal.

​​​​​​​Ønskes velkommen av brukerne

Lederen i brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag, Olav Malmo, ønsker brukerstyrt poliklinikk velkommen. Han ser klare fordeler for både sykehuset og pasientene.​​​​​​​

-Jeg har selv erfaring med pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS), som ligner noe på dette tilbudet. Det at pasientene selv tar større ansvar for egen helse er bra. En annen positiv effekt vil være at pasientene slipper å reise til sykehuset for konsultasjon før det virkelig er et behov for det. Men det hele forutsetter at det ligger gode medisinskfaglige vurderinger til grunn for digital oppfølging, og at pasienter som ikke ønsker eller evner får en annen form for oppfølging. Så er det en klar fordel for oss pasienter at sykehuset får frigjort tid, slik at de kan konsentrere seg om de pasientene som trenger det mest, sier brukerutvalgsleder Olav Malmo.

Fordelene med brukerstyrt poliklinikk

Med brukerstyrt poliklinikk får Helse Nord-Trøndelag frigjort lege- og sykepleieressurser til de pasientene som trenger det mest, vi reduserer ventetiden for pasienter i forløp, vi øker pasienttilfredsheten (da de slipper å reise så mye som før). I tillegg øker vi den digitale kompetanse i foretaket.