Angstlidelser - fobiske og panikkangst
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.
Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.
Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Vi vil på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
Varighet på utredning: 3-4 konsultasjoner
Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:
- Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
- Hvor lenge har du vært plaget med angst?
- Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
- Om du også har andre samtidige psykiske plager
- Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
- Hvordan er livssituasjonen ellers?
- Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager
Dette inngår ofte i utredningen:
- Din personlige historie
- Sykdomshistorie (anamnese)
- Strukturert klinisk intervju
Det er krav til utredning og diagnostisering innen 6 uker etter første oppmøte. De første konsultasjonene vil derfor bli knyttet til utredning. Ved mer komplekse tilstander utvides utredning til 12 uker.
Dikšu
Divššu bistu: 10 -20 konsultašuvnna.
Dat lea vejolaš oažžut veahki garra balu váttisvuođaide. Juohke divššus lea dehálaš ahte don ovttas dikšuin soabadat divššu ulbmila. Buorre oktavuohta dikšuin lea dehálaš vai oaččut buori veahki, ja gávdnojit ollu iešguđetlágan dikšunvuogit. Mii bivdit du hupmat dikšuin soahpatmeahttunvuođaid dahje eahpesihkarvuođaid, vai ovttas sáhttibeahtti gávdnat buriid čovdosiid mat leat heivehuvvon du dárbbuide.
Kognitiivvalaš dikšun ja dálkkaslaš (farmakologalaš) dikšun leat váldo dikšunvuogit fobiija balu ja panihkkabalu vuostá. Psykoedukašuvdna ja eksponerendikšu sáhttet leat oassin kognitiivvalaš terapiijas.
Dikšun sáhttá addot individuálalaččat dahje joavkkus. Mii válljejuvvo lea sorjavaš dasa maid don háliidat. Mii geahččalit botket nu ahte eat bargga ii- ulbmillaš vugiiguin. Gelbbolaš dikšu vehkiin ja bagademiin oahpat movt don dađistaga galggat lahkonit dasa mii dahká dutnje garra balu, ja garra ballu boahtá de dađistaga unnut. Dakkár dikšunmálle sáhttá leat gáibidahkes, muhto das lea buorre effeakta.
Eksponerenterapiija
Eksponerenterapiija leat bures dieđalaččat duođaštuvvon ja das lea dávjá buorre ja dábálaččat jođánis dávdamearkageahpedeapmi. Bajitdási jurdda dáinna terapiijamálliin lea ahte geahččala botket heajos doaibmi láhttenminstariid iešguđet lágan pedagogalaš teknihkaiguin ja hárjehallanprográmmain. Gelbbolaš dikšu vehkiin ja bagademiin oahpat movt don dađistaga galggat lahkonit dasa mii dahká dutnje garra balu, ja garra ballu boahtá de dađistaga unnut. Dakkár dikšunmálle sáhttá leat gáibidahkes, muhto das lea buorre effeakta.
Psykoedukašuvdna
Psykoedukašuvdna sisttisdoallá oahpahusa das movt garra ballu sáhttá dovdot, oidnosii boahtit gorudis, dovdduin, jurdagiin ja eará olbmuid ektui. Oahpahus sisttisdoallá maiddái dieđuid das movt du dagut dego garvin sáhttá leat mielde doalaheames garra balu. Go oaččut ipmárdusa dasa mii du gorudis ja jurdagiin dáhpáhuvvá dallego oaččut garra ballu dohppehallama, de sáhttá dat dagahit ahte vásihat ahte garra ballu lea unnit giksin dutnje. Máhttu ja dieđut garra balu birra sáhttet maiddái dahkat ahte lea álkibut ohcat divššu, ja oažžut eambbo ipmárdusa das man dihte dikšun lea nu movt dat lea.
Dálkkaslaš dikšun
Muhtumat dárbbašit sihke dálkkaslašdikšuma ja psykoterapiija. Dat árvvoštallojuvvo indivuálalaččat. Muhtun dálkasat eai rávvejuvvo jus ovdamearkka dihte oažžu maiddai eksponerenterapiija, go eksponeren ii leat de nu beaktil.
Oppfølging
Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.
Kontakt
-
Kontakt Allmennpsykiatri poliklinikk, Sykehuset Levanger
Sykehuset Levanger
Kirkegata 2
7601 Levanger
Praktisk informasjon
-
Kontakt Allmennpsykiatri, Sykehuset Namsos
Sykehuset Namsos
Havikvegen 8
7803 Namsos
Transport
Praktisk informasjon
-
-
-
Kurs
- Angst - kognitiv gruppeterapi, DPS StjørdalEt behandlingstilbud for deg som har angstproblematikk.Angst - kognitiv gruppeterapi, DPS StjørdalDato kommer
- Angstmestringsgruppe, Sykehuset NamsosGruppebehandlingstilbud for deg med fobisk angst, bestående av eksponering, avspenning, erfaringsutveksling, psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi og hjemmearbeid.Angstmestringsgruppe, Sykehuset NamsosDato kommer
- Mestring av bekymringer, Sykehuset LevangerBehandlingstilbudet er for deg som opplever at du bekymrer deg for mye. Du får innføring i verktøy for å endre egne uhensiktsmessige holdninger og handlingsmønstre knyttet til overdreven bekymring.Mestring av bekymringer, Sykehuset LevangerDato kommer