Mange pasienter med alvorlig sykdom som innebærer høy risiko for død vil ha behov for lindrende behandling. Behovet for palliativ behandling kan særlig være stort ved kort forventet levetid. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med blant annet ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som for eksempel smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.
Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.
Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.
I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også andre, blant annet pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.
Ofte må vi vurdere hvor omfattende behandling vi skal gi for selve grunnsykdommen din. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva du kan forvente videre i sykdomsforløpet og hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt. Ved langtkommen alvorlig sykdom vil sykdomsrettet behandling og avansert støttebehandling som kunstig ernæring ofte ha dårlig effekt, og samtidig være belastende og i seg selv kunne gi betydelig plager.
Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus og mellom ulike kommuner, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.
Behovet for lindrende behandling vil variere fra pasient til pasient. Alle som arbeider i helsetjenesten skal kunne tilby grunnleggende lindrende behandling. Noen pasienter har mange plager på en gang eller svært sterke plager, slik at en henvisning til spesialister i palliasjon er nødvendig for å oppnå god nok behandling.
Når sykehuset mottar en henvisning, vurderes den av en lege. Hastegrad vurderes i hvert enkelt tilfelle. Din generelle helsetilstand og ditt symptombilde er viktige momenter som tas med i vurderingen.
Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.
Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.
Vuosttaš geardde go boađát poliklinihkkii dahje seaŋgaossodahkii, de lea dus ságastallan sihke buohccedivššáriin ja doaktáriin, ja doavtteriskkadeapmi dahkko.
Makkár viidáset čielggadeapmi dahkko, ja makkár divššu oaččut, lea čadnon du čulbmii ja makkár givssit dus leat. Givssit ja dávdamearkkat mat sáhttet čuožžilit ja maidda dárbbašat buoret geahpedeami sáhttet ovdamearkka dihte leat bákčasat, váibmogákkahat, biebmováttut, obbon, oađđinváilevašvuohta, lossa vuoiŋŋahat ja lossamiella. Leat ollu iešguđet lágan fágajoavkkut geat ovttasbarget dutnje addit buoremus divššu. Du oapmahaččat sáhttet maid oažžut ságastallanfálaldaga.
Dávjá addojit dálkasat mat geahpedit du dávdamearkkaid. Borasdávdapasieanttaide sáhttá maid fállojuvvot suonjardikšu dahje seallamirkodikšu. Muhtun háviid sáhttá kirurgalaš čuohpadeapmi leat áigeguovdil.
Muhtun pasieanttat dárbbašit liige čuovvoleami ja divššu. Dakkár dikšu sáhttá leat beaivedikšu mii addojuvvo poliklinihkalaš rahpanáiggis. Dat sáhttá leat varrasirdin dahje eará dálkkaslaš dikšun, dahje árvvoštallamat das ahte dárbbašat go sisačálihuvvot buohccivissui. Beaivedikšu sáhttá leat oktolanjas mas lea sihke seaŋga ja stuollu pasieanttaide geat galget oažžut čađahuvvot plánejuvvon divššu, dahje geat dárbbašit veahki fáhkka dilálašvuođain.
Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig.
Når det er flere personer eller instanser i både sykehus og kommunen som er involvert i behandlingen din, er det viktig at du får tydelig informasjon om hvem som har ansvar for hva og hvem som skal kontaktes i ulike situasjoner. En viktig del i den palliative behandlingen er å ikke bare løse problemer nå, men å være i forkant og planlegge for de behovene du kan ha når sykdommen utvikler seg videre
Kirkegata 2
7601 Levanger
Ankomstregistrering på automat ved hovedinngangen.
Kreftpoliklinikken er lokalisert i tredje etasje i hovedbygget.
Havikvegen 8
7803 Namsos
