Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord-Trøndelag

Kneproteseoperasjon

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Symptomer

Når brusken i kneet slites, mister kneet sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut kneskålen og knekulen med et kunstig kneledd, altså en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget. (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fastlegen din henviser deg til utredning hos en ortoped. Når henvisningen er vurdert, får du brev med innkalling til time på poliklinikken på sykehuset. Dersom det er lenge siden det er tatt røntgen av kneet, får du også time til røntgenundersøkelse, vanligvis samme dag. Du vil bli innkalt til dette.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet sidebånd? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
    • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Primærhelsetjenesten må ha utprøvd konservativ behandling som for eksempel fysioterapi, medikamentell behandling og aktivitetstilpasning før henvisning.

Henvisningsskrivet skal inneholde opplysninger om

  • graden av symptomer
    • grad av smerte
    • hvor smertene er lokalisert
    • leddstivhet
    • nattsmerter?
    • aktivitetssmerte?
    • hvor mye smertestillende medisiner?
  • graden av funksjonsnedsettelse
    • bevegelsesmulighet
    • selvhjulpenhet
    • mulighet for hjelp
  • annen kronisk sykdom, med særlig vekt på hjerte lungesykdom, allmenntilstand og annen tilstand som kan ha betydning for et operativt inngrep.
  • pasienten er i stand til å ta hånd om seg selv kort tid etter operasjonen eller at nødvendig hjelp er tilgjengelig.
  • faste medisiner som ofte må forandres ved et operativt inngrep, eksempelvis blodfortynnende.

Henvisningsskrivet danner grunnlag for prioritering og planlegging av den enkelte pasient. Det er derfor også viktig å opplyse når det sist ble tatt røntgenbilde av det aktuelle ledd.

Hvis ikke røntgen er tatt før henvisningen, rekvireres røntgen aksemåling kne til samme dag som spesialistundersøkelsen finner sted.

Før

Poliklinisk utredningstime på sykehuset

For at ortopeden skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten.

Legen undersøker deg og vurderer om du trenger en kneproteseoperasjon eller annen behandling. Dette får du svar på i løpet av undersøkelsen. Vurderingen gjøres på grunnlag av samtalen med deg om smertene og funksjonsnivået ditt, klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

Hvis du tilbys kneproteseoperasjon, og du samtykker til dette, vil du få innkalling til operasjon. Alle kneprotesepasienter får også innkallelse til preoperativ dag. Denne dagen vil det bli gjort forberedende undersøkelser til operasjonen, slik at du kan møte fastende på operasjonsdagen istedet for å bli lagt inn dagen før.


Forberedelser i god tid før operasjonen

Sykehuset Namsos

Ta kontakt med fastlegekontoret ditt for å få tatt EKG og for å få en oppdatert utskrift av medisinlisten din. Utskriftene fra EKG og medisinlisten tar du med til preoperativ dag og vil bli vurdert av anestesilege.

Sykehuset Levanger

Ta kontakt med fastlegekontoret ditt for å få en oppdatert utskrift av medisinlisten din. Ta med denne på preoperativ dag, hvor vi også vil ta EKG av deg. EKG og medisinlisten blir gjennomgått av anestesilege.

Flere og flere studier viser at røyking medfører betydelig økt risiko for blodpropp ved kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for infeksjoner og komplikasjoner i forbindelse med operasjonssåret i etterkant av inngrepet, er også betydelig høyere hvis du røyker.

For å få risikoreduserende effekt på blodpropp, må du slutte å røyke minst seks uker før inngrepet. Effekten på risiko for infeksjoner og komplikasjoner i forbindelse med operasjonssåret er umiddelbar. Har du ikke sluttet senest seks uker før operasjonsdagen, er det derfor god grunn til å gjøre det på operasjonsdagen.

De to-tre første ukene etter at du har blitt røykfri, er det økt risiko for lungebetennelse. Er du syk på operasjonsdagen, må operasjonen utsettes. Har du bestemt deg for å slutte å røyke, kan det derfor være bedre å be om operasjonsdato minst seks uker fra du slutter å røyke, enn å slutte å røyke like før inngrepet.

Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen din, for å få hjelp til å slutte å røyke.

Hold deg i aktivitet frem til operasjonen. Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto raskere vil du komme deg etter operasjonen. Bruk eventuelt smertestillende for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Eksempler på gode aktiviteter er turgåing, sykling, svømming og langrenn.

Før operasjonen og i tiden etterpå er det viktig å ha et sunt og næringssrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg proteiner og fiber. Proteiner anbefales til alle som har et sår som skal gro og fiber holder magen i gang. Medikamenter i etterkant av operasjonen kan bidra til treg mage. Vi anbefaler også at du drikker minst en og en halv liter vann om dagen.

Etter operasjonen vil du ha behov for krykker. Noen vil også trenge hjelpemidler som langt skohorn eller lang klype for å bli selvhjulpen etter operasjonen. Vurder også rekkverk / håndtak ved trapper. Alle kommuner har et korttidslager med hjelpemidler, som du kan låne fra. Det er også mulig å kjøpe krykker på sykehuset.

Det er viktig at hjelpemidlene er hentet og eventuelt montert i god tid før operasjonen. Dette er ditt ansvar. Vi anbefaler også at du øver på å bruke krykker før du skal opereres.

Riktig bruk av krykker

Ta kontakt med fysioterapeut i kommunen for å avtale første time med opptrening. Det er fint hvis første time avtales til cirka en uke etter gjennomført operasjon.

Kjøp hibiscrub på apoteket. Dette er et bakteriedrepende middel som du skal vaske deg med i dusjen samme morgen som du skal opereres.

Ikke fjern hår på operasjonsfeltet de siste 2 ukene før operasjonen. Infeksjonsfaren reduseres ved å gjøre det på sykehuset like før du skal opereres.

De fleste som skal få nytt kne, blir innkalt til preopeativ dag.

På preoperativ dag skal du 

  • snakke med sykepleier
  • ha samtale og undersøkes av lege
  • ha samtale med fysioterapeut
  • eventuelt ta røntgen av kneet
  • delta i gruppeundervisning sammen med andre hofte- og knepasienter
Du får informasjon om forberedelser du selv bør gjøre i forkant av operasjonen, selve operasjonsinngrepet og om gjenopptrening i etterkant av operasjonen. Fysioterapeut viser øvelser du bør gjøre i forkant av operasjonen.

Forberedelser det siste døgnet før operasjonen

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Du skal vaske deg med Hibiscrub på operasjonsdagen. Hibiscrub er bakteriedrepende og reduserer risikoen for infeksjon.  Du skal ikke vaske håret med hibiscrub, men vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta vasken med Hibiscrub hjemme.

På operasjonsdagen skal du møte fastende. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. 

Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, brus, te) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

På preoperativ dag hadde du en samtale med anestesilege. Dersom du bruker faste medisiner, fikk du beskjed om hvilke medisiner du skal fortsette å ta og hvilke du skal la være å ta før operasjonen. Det er viktig at du følger disse instruksene. Dette fordi noen faste medisiner kan øke risikoen for komplikasjoner under en operasjon. 

  • Eventuelle inhalasjonsmedisiner og øyedråper 
  • Ledige klær som er lette å ta av og på. Dette gjelder spesielt bukser (f.eks joggebukse). 
  • Stødige sko med en god hælkappe for gangtrening. Det er fint om også de er lette å ta av og på. 
  • Toalettsaker 
  • Krykker, dersom du har skaffet deg dette.

Under

Kneproteseoperasjon

Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter


På sykehuset


Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

Hvor lang tid det tar før man er tilbake i vanlig form, varierer fra person til person. Når du er utskrevet fra sykehuset skal du fortsette gjenopptreningen.

Etter hjemreise


Etter at du har kommet hjem, starter du med trening hos fysioterapeut i kommunen. Vi anbefaler at du trener hos fysioterapeut minimum to ganger i uka de første tre månedene.

Har du behov for drosje frem og tilbake til behandling, ordner fysioterapeuten din med det.

I tillegg til at du starter med fysioterapi, skal du trene på egenhånd ved å følge egentreningsprogrammet.



På sykehuset


Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Etter hjemreise


Du får smertestillende med hjem ved utreise. Les informasjon om hvordan du skal bruke medikamentene på eskene. Smertebildet er individuelt. Noen kan ha sterkere smerter enn andre. Hvis man ikke føler seg godt nok smertelindret, er det viktig å ta kontakt med evt. fastlege for å få mer smertestillende. Det er bedre å bruke smertestillende, enn å være passiv på grunn av smerter.

Ice-Band


Du får isbehandling (Ice-band) under oppholdet. Kjøle- og kompresjonsbandasjen får du med deg hjem. Studier viser at slik isbehandling har en smertelindrende effekt og bidrar til å dempe hevelse i operasjonsområdet.


Du skal være forsiktig med å bøye kneet over 90 grader (rett vinkel) før du har fått fjernet stingene / stiftene. Dette av hensyn til såret.


Du bør bruke krykker i minimum seks til åtte uker etter operasjonen, og gjerne fram til første kontroll. 



Bandasjen du får er både vann- og bakterietett. Den kan dusjes med. Så lenge bandasjen er hel og tett, skal den ikke skiftes. Hvis det blir nødvendig å skifte, får du kjøpt bandasje på apotek.  

Næringstett og proteinrik kost anbefales til alle som har et sår som skal gro. Hvert måltid bør inneholde gode proteinkilder (ren fisk, kjøtt, kylling, meieriprodukter, bønner, linser, grove kornprodukter o.l.) Grønnsaker bør også inngå i alle måltider.



Operasjonssåret er lukket med sting eller stifter (agraffer). Disse skal fjernes etter minimum 18 dager hos fastlege.


For å redusere smerte og hevelse i kneet, er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Prøv deg fram for å finne den riktige balansen.


Du kan kjøre bil når du kan belaste beinet fullt og når reaksjonsevnen er normal. En generell anbefaling er å vente i minst seks uker, men det er ditt eget ansvar å vurdere når det er forsvarlig å kjøre. Rådfør deg eventuelt med fysioterapeuten din.


Etter to måneder og et år kalles du inn til kontroll til kirurg eller fysioterapeut. Du skal også ta røntgenbilde av operert kne.

Vær oppmerksom

Tegn på sårinfeksjon:

  • rødhet
  • hevelse
  • økende smerter
  • sårvæske (sekresjon)
  • ubehagelig lukt
  • feber
Ta direkte kontakt med oss hvis du opplever noen av disse symptomene.

Kontakt

  • Ventetid: Ikke oppdatert

    Kontakt Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos

    Oppmøtested

    Ortopedisk avdeling har sengepost i tredje etasje (D3). Poliklinikk ligger i første etasje.

    En bygning med et helikopter foran seg

    Sykehuset Namsos

    Havikvegen 8

    7803 Namsos

    Finn frem

    Transport

     

    Diagram

     

     

    Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

    Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på atb.no, Widerøe og FosenNamsos Sjø.

    Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

    Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

    Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

    Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

    Ventetid

    Ikke oppdatert ventetid for utredning

    Ikke oppdatert ventetid for innleggelse

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstider og andre retningslinjer for besøkende

    Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

    Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

    Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

    Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

    ​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

    Åpningstider
    Mandag til fredag: 08:00 - 20:00
    Lørdag: 09:00 - 17:00
    Søndag: 13:00 - 19:00

    ​Rødkløverh​​uset Namsos​

    ​

    ​
    Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

    Pasientr​eiser​

    ​

    ​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

    Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

    ​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

    For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

    Sykehuskafeen er åpen alle.

    Sykehuskafeen finner du i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket.

    Åpningstider

    Mandag til torsdag: 07:30 - 16:30
    Fredag: 07:30 - 15:30
    Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
    Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
     
    Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

    Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


  • Ventetid: 0 - 12 uker

    Kontakt Kirurgiske enheter ved Sykehuset Levanger

    Oppmøtested

    Oppmøtested avhenger av type behandling. Du får informasjon om hvor du skal møte i innkallingsbrevet.

    • Kirurgisk dagenhet har lokaler i femte etasje.
    • Kirurgiske og ortopediske sengeposter er lokalisert i tredje etasje.
    • Poliklinikker har lokaler på samme plan som hovedinngangen.
    Bygningsfasade på Sykehuset Levanger. Foto.

    Sykehuset Levanger

    Kirkegata 2

    7601 Levanger

    Finn frem

    Ventetid

    Ikke oppdatert ventetid for utredning

    12 uker til innleggelse

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)