Rusavhengighet - alkohol og helse

Hvis du er usikker på om du drikker for mye, kan en samtale med fastlegen være første steg mot bedre oversikt og hjelp. Sammen kan dere finne passende tilbud og oppfølging der du bor.

Målet med samtalen er å avdekke risikofylt alkoholbruk – ikke nødvendigvis alt alkoholforbruk. Økt mengde og hyppighet gir høyere sykdomsrisiko, og individuelle faktorer som alder og helsetilstand spiller inn.

Et økende forbruk over tid kan tyde på avhengighet. Jo tidligere du tar tak, desto lettere er det å få hjelp.

Ved innleggelse i akuttmottak blir pasienter som er stabile og kan svare, spurt om alkoholvaner. Alkohol kan være årsak til både akutte og kroniske tilstander som kramper, svimmelhet, fall, brystsmerter og hjertesvikt. Symptomer fra fordøyelse, hormonsystem og ernæring er også vanlige hos storforbrukere.

Alkohol påvirker hele kroppen, og informasjon om forbruket er viktig for å gi riktig behandling.

Typiske spørsmål fra legen:

• Når drakk du alkohol sist?
• Hvor mye drikker du vanligvis per uke?
• Hvor mye drikker du vanligvis når du drikker?

Ungdom (<20 år):
Ved innleggelse på sykehus etter stort alkoholinntak kan du få tilbud om oppfølging. Ønsker du hjelp, formidles kontakt med for eksempel helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom, BUP eller TSB.

Voksne:
Ved behov kan du henvises til spesialisthelsetjenesten. Har du tidligere fått behandling, kan vi hjelpe deg med å gjenoppta kontakten.

Her finner du en liste over ulike sykdommer og plager hvor alkoholforbruk kan være en viktig årsak. Det er avgjørende for riktig valg av behandling at legen kartlegger ditt alkoholforbruk.

Redusert immunforsvar

• hyppige infeksjoner
• langvarige luftveisinfeksjoner, lungebetennelse (pneumoni)
• komplikasjoner ved kirurgisk behandling

Sykdommer i fordøyelsessystemet

Høyt alkoholforbruk kan påvirke alle organer i fordøyelseskanalen:

• Mage- og tarmplager; sure oppstøt og betennelse i spiserør kan være en direkte følge av alkohol.

• Økt forekomst av spiserørsbetennelse (øsofagitt) og kreft i spiserøret (øsofaguscancer).

• Betennelse i magesekken (alkoholisk gastritt), blant annet på grunn av økt syreproduksjon.

• Økt risiko for magesår (ulcussykdom), da forekomsten av bakterien Helicobacter pylori (som forårsaker magesår) øker.

• Kronisk diaré, blant annet på grunn av redusert proteininntak (fordi alkohol foretrekkes fremfor et balansert kosthold) og mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer (grunnet redusert opptak av væske og næringsstoffer i tarmen og økt utskillelse).

• Mangelsykdom, for eksempel relatert til økt nedbrytning og reduserer opptak av vitamin B.

• Alkohol er sammen med gallestensykdom den viktigste årsak til akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitter), og hele 60–80 prosent av kroniske pankreatitter er relatert til et vedvarende høyt alkoholforbruk.

Hjerte- og karsykdommer

• hypertensiv hjertesykdom
• iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt)
• hjerneslag (blødning og blodpropp)
• hjerterytmeforstyrrelser

Økt forekomst av kreftsykdom

• kreft i munnhule, svelg (nasopharynx, pharynx og oropharynx) og spiserør
• kreft i tykktarm og endetarm
• kreft i leveren
• brystkreft hos kvinner

Svekket psykisk helse

Alkoholbruk kan være utløst av og føre til psykiske helseplager. Angst og depresjon er særlig hyppige følgetilstander ved overforbruk av alkohol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille om psykiske lidelser er årsak til eller kommer som følge av alkoholforbruket. Mange opplever at psykiske problemer lindres ved å drikke alkohol, men dette er bare på kort sikt. På lengre sikt forverrer alkohol de fleste psykiske problemer.

På kort sikt:

Du utsetter deg i langt mindre grad for risiko for sykdom og skade.

På lang sikt:

• Ved å drikke mindre kan du få et bedre immunsystem. De som drikker mye, har en tendens til lettere å få infeksjoner.
• Å kutte ned på drikkingen kan gi deg et generelt bedre humør. Det er en sammenheng mellom å drikke mye alkohol og depresjoner. En bakrus kan ofte få deg til å føle deg langt nede. Om du allerede føler deg deprimert, kan det å drikke alkohol gjøre det verre.
• Å drikke alkohol kan påvirke søvnen din. Du kan sovne fortere med alkohol, men det hindrer deg i å sove dypt og godt.
• Alkohol kan ha innflytelse på dømmekraft og oppførsel. Du kan oppføre deg irrasjonelt og aggressivt hvis du drikker mye. Kutter du ned på drikkingen, kan du få mer kontroll på deg selv.
• Generelt anbefaler vi at du oppsøker lege når venner, noen i familien eller på jobben forteller deg at de er bekymret for deg eller sier at de synes du drikker for mye.

Behandling av risikofylt alkoholforbruk har som hovedmål å hjelpe deg å redusere alkoholinntaket eller å avstå fra alkohol.

Dette innebærer blant annet at du

• lærer å kjenne igjen trangen til å drikke alkohol og klare å motstå denne

• lærer å stå imot sosialt press til å drikke alkohol

• endrer helsevaner og livsstil, for eksempel forbedrer kosthold og søvnvaner, holder deg unna personer som du ofte drikker sammen med og unngår steder og begivenheter der det drikkes

• lærer å utfordre tanker som «jeg fortjener en drink», «jeg trenger en drink for å passe inn / ha det moro / takle stress»

• etablerer et støtteapparat og lærer hvordan du skal be om hjelp og støtte fra andre, for eksempel fra medlemmer i selvhjelpsgrupper og fellesskap som Anonyme alkoholikere (AA)

• lærer å takle normale følelser som sinne, angst, kjedsomhet, depresjon og stressfaktorer uten å bruke alkohol for å lindre disse

• oppdager og mestrer varselsignaler om tilbakefall før du drikker alkohol

Høyt inntak av alkohol kan føre til en akutt forgiftningstilstand. Slik akutt forgiftning kalles intoksikasjon eller intox. Alkoholforgiftning kan gi forbigående mentale forstyrrelser og nedsatt koordineringsevne. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men alvorlige forgiftninger kan kreve intensiv behandling.

Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker overskrider personens toleranse for alkohol. Dette medfører mentale og fysiske forandringer. Vi skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

Mild alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller lett koordinasjonsforstyrrelse.   

Middels alkoholpåvirkning

Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller moderate koordinasjonsproblemer.   

Betydelig alkoholpåvirkning

Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelige koordinasjonsproblemer og nedsatt samarbeidsevne.

Alvorlig alkoholpåvirkning

Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlige koordinasjonsproblemer og manglende samarbeidsevne.

De mest alvorlige komplikasjonene er:

• koma
• kramper
• nedsatt pustefunksjon

Behandling av alkoholforgiftning

De fleste personer med alkoholforgiftning kan bli behandlet i hjemmet. Det er avgjørende at de blir passet på og ikke overlatt til seg selv i hjelpeløs tilstand.

Behandling ved mild og middels alkoholforgiftning:

• Fjern tilgjengelig alkohol. Motiver personen til å drikke vann/alkoholfri drikke.
• Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Det vil si unngå fall og kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
• Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.
• Vurder om personen trenger tilsyn.

Behandling ved betydelig alkoholforgiftning:

• Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
• Forsikre deg om at personen er lett å vekke ved å snakke til ham/henne eller riste lett i han/henne.
• Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
• Noen må passe på vedkommende, slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.

Førstehjelp ved alvorlig alkoholforgiftning

• Sikre frie luftveier
• Ring 113
• Dersom sløvet person kaster opp, sikre at ikke oppkastet går i lungen

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes stort og langvarig alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose). 

Man kan som regel gå ut fra at alkoholavhengige personer lider av mangel på Tiamin (vitamin B1), fordi opptaket i tarmen av dette vitaminet er sterkt begrenset under og straks etter en periode med høyt alkoholforbruk og feilernæring. Tilstrekkelig matinntak utelukker derfor ikke en mangeltilstand. Tiaminnivået er ofte lavt hos alkoholikere, og mangel på dette viktige vitaminet kan føre til Wernickes encefalopati, en forstyrrelse som lammer øyebevegelsene og etter hvert gir alvorlig hjerneskade.

Behandling av tiaminmangel

• erkjenne tilstanden
• gi tiamin (gis i sprøyteform intramuskulært hver tredje måned)
• sette i gang tiltak mot alkoholavhengighet

Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer) skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter på grunn av stiv lever (levercirrhose). Hvis det oppstår blødninger fra åreknutene kan det være livstruende. For å forhindre tilbakefall av åreknuter er det viktig at pasienten slutter å drikke alkohol.

Behandling av åreknuter i spiserøret

• erkjenne tilstanden
• utføre lokal strikking eller liming av åreknutene
• sette i gang tiltak mot alkoholavhengighet

Alkohol er det rusmiddelet som kan gi de mest kompliserte avrusningsforløpene, fordi alkohol kan gi fra lette til svært alvorlige abstinenser. Siden det er vanlig å bruke alkohol, skjer det tusenvis av ukompliserte «avrusninger» daglig. Spennet i symptomer er fra «dagen-derpå-hodepine» til abstinensfremkalte forvirringstilstander (delirium tremens) og dødsfall.

Når en person har eller kan få alvorlige symptomer på abstinens, er det nødvendig med behandling i helsevesenet. Noen personer søker hjelp etter problematisk/langvarig alkoholbruk, men det er også vanlig å plutselig slutte å drikke, enten fordi en har gått tom for drikkevarer eller på grunn av innleggelse på sykehus som følge av en annen tilstand.

Klinisk inndeling av alkoholabstinens

Alle symptomer trenger ikke å forekomme og grensene er glidende.

Mild

• Uro, angst, søvnløshet.

Moderat

• Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, hjertebank og høyt blodtrykk.

Alvorlig

• Sterk uro, forbigående hallusinasjoner, sterk skjelving, kvalme og oppkast. Pasientens allmenntilstand er klart nedsatt.

Komplisert

• Tilstedeværelsen av delir (akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå) eller komplikasjoner som generelle kramper, høy kroppstemperatur eller påvirkning av hjertekretsløpet.

Tegn på abstinens

Symptomer på abstinens kan oppstå hos alkoholavhengige fra to timer etter drikkestopp og det kan skje før promillen har nådd null. Tilstanden kan kompliseres med abstinenskramper eller tilstand preget av forvirring. Under eller etter avrusningen kan det fremkomme symptomer på sykdommer i nervesystemet. Disse kommer som følge av alkoholmisbruk med påvirkning på nervesystemet.

Mange personer med et betydelig alkoholbruk kan slutte å drikke uten vesentlige symptomer på abstinens. Kroppslige avrusningsplager ved alkoholabstinens varer vanligvis ikke mer enn en uke.

Behandling av abstinens

Ved mild og noen ganger ved moderat abstinens, kan skjerming for lyd/lys og enkle former for beroligelse være tilstrekkelig.

Ved moderat, alvorlig og komplisert abstinens er behandlingen i tillegg medikamentell. Målet er å fremme søvn og redusere angst og ulike plagsomme, til dels farlige, symptomer.

Mye tyder på at alvorligheten av symptomene øker for hver ny abstinensperiode. Medikamentell behandling kan forebygge alvorlige somatiske komplikasjoner.

Behandling i poliklinikk versus døgnbehandling

Poliklinisk behandling er forsvarlig ved lette til moderate abstinenssymptomer. Noen alkoholavhengige kan få alvorlige abstinensreaksjoner. I så fall er avrusing i institusjon nødvendig. Enkelte vil også trenge døgnopphold for ikke å avbryte sin abstinensbehandling ved å innta alkohol.

Under eller etter avrusningen kan man se komplikasjoner av alkoholoverforbruk som for eksempel glemsomhet (kognitiv svikt / demens) og påvirkning av nervesystemet som balanseproblemer, nummenhet og gangproblemer (sykdom i lillehjernen, det perifere nervesystemet). Det er viktig å være klar over disse komplikasjonene, som ofte er varige, slik at de kan behandles best mulig.

Delirium er en tilstand med akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå, som forårsakes av ulike medisinske tilstander med høyt alkoholinntak som en av dem. Ved feber eller uklare symptomer må infeksjon alltid utelukkes som medvirkende årsak til alkoholisk delirium.

Fullt delirium tremens forekommer hos fem prosent av de som har alkoholabstinens, og oppstår 48 til 96 timer etter siste alkoholinntak. Alkoholisk delirium kjennetegnes av redusert bevissthet, kognitiv (mental) svikt, rask utvikling og svingende forløp. Ofte forekommer uttalte hallusinasjoner og vrangforestillinger, agitasjon, kramper, høy kroppstemperatur, alvorlig rask hjerterytme og høyt blodtrykk. Tilstanden er potensielt livstruende og skal behandles i sykehus.

Behandling av alkoholisk delirium

• sikre ro og avskjerming og realitetsorientere
• sikre søvn og redusere angst
• gi væske og elektrolytter
• gi medikamentell behandling

Avrusning innebærer å stoppe inntaket av alkohol. Fasen er tøff og krever motivasjon og viljestyrke. Ofte må behandlingen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Under avrusingen doseres medisiner forsiktig for å unngå abstinenssymptomer. De trappes gradvis ned. Dette tar vanligvis fra noen få dager til en uke.

Hvis annen behandling ikke har vært tilstrekkelig, bør pasienter alltid vurderes for medikamentell støtte. Hvis alkoholavhengigheten utgjør en betydelig belastende faktor for behandlingen, bør det vurderes medikamenter som kan redusere «craving» (sterk trang til å fortsette å innta alkohol). Det samme gjelder pasienter med tilbakefallsproblemer.

Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling. Se mer på Lommerus (en guide for helsepersonell til behandling av rusmedisinske problemstillinger, laget av Helse Bergen).

Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du få med deg en epikrise (utskrivingsrapport). Epikrisen sendes også til den som har henvist deg / din fastlege innen sju dager etter utskriving. Hvis du har behov for oppfølging etter behandling, skal det komme tydelig fram av epikrisen. I noen tilfelle skal sykehuset henvise deg videre.

Eksempel på tekst i epikrise

Pasienten har under oppholdet fått råd og veiledning vedrørende alkoholforbruk, med bakgrunn i opplysninger fra pasient, funn i blodprøver og tidligere journal. Pasienten har hatt samtale om sin alkoholbruk og fått informasjon om ulike hjelpetiltak som kan bidra til å oppnå helsegevinst. Pasienten er oppfordret til å ta kontakt med sin fastlege for videre oppfølging.

Personer med erkjent overforbruk av alkohol (skadelig eller avhengighetsmessig), kan ha nytte av å finne gode mestringsstrategier.

«Min plan» er et hjelpemiddel hvor personen sammen med helsepersonell går gjennom hvilke faresignaler han/hun skal være oppmerksom på, finner strategier og løsninger for vanskelige situasjoner og tenker over hvem som kan kontaktes dersom det blir vanskelig å etterleve disse. Planen kan utarbeides både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. «Min plan» finnes også som app (Minplan).

Helsepersonell har plikt til å vurdere om personer med et risikofylt alkoholforbruk oppfyller helsekravene til å kjøre bil eller annet motorkjøretøy. Dersom de vurderer at du ikke er i stand til å kjøre for eksempel bil, skal de gi deg muntlig og skriftlig informasjon om dette, samt informere Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Helsepersonell skal også informere fastlegen din gjennom epikrisen.