Forskning

Har du en idé som kan forme fremtidens sykehus? Meld den inn til Innovasjonsklinikken.

Her kan du finne omtale av nye kurs, oppslagsverk og andre nyheter som kan være relevant for deg som forsker.

For å bidra til å støtte opp om forskning finnes flere interne og eksterne forskningsmidler du kan søke på for å få gjennomført din forskning.

Lær mer om hvordan Forskningsavdelingen kan bistå deg som forsker.

Trine Tetlie Eik-Nes, S. Bryn Austin, Aaron J. Blashill, Stuart B. Murray, Jerel P. Calzo Både gutter og jenter opplever et økende kroppspress. Gutter snakker likevel sjeldent om dette, og blir sjeldent spurt om problemene sine med spørsmål...

Hege S. Haugdahl, Helena Dahlberg, Pål Klepstad, Sissel L. Storli Tungpustenhet er et av de vanligste og mest stressende symptomene hos respiratorpasienter som er innlagt på intensivavdeling. Likevel er tungpustenhet et undervurdert problem...

Eik-Nes TT, Horn J, Strohmaier S, Holmen TL, Micali N, Bjørnelv S. Målet med dette prosjektet var å undersøke om spiseforstyrrelser (SF) påvirker svangerskap og fødsel hos kvinner.

I denne studien ønsket vi å dele 15 års erfaring og forskning på fysisk aktivitet og trening, som inkludert del i behandlingsprogrammet i en spesialenhet for pasienter med spiseforstyrrelser.

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en betennelsesaktig tilstand av ukjent årsak. Sykdommen er relativt vanlig i Norge, og er karakterisert ved betennelse i tarmen med tilbakefallende episoder av magesmerter, diaré og rektalblødning.

Eirin B. Haug, Julie Horn, Amanda R. Markovitz, Abigail Fraser, Lars J. Vatten, Corrie Macdonald‐Wallis, Kate Tilling, Pål R. Romundstad, Janet W. Rich‐Edwards, Bjørn O. Åsvold

J Horn, LJ Tanz, JJ Stuart, AR Markovitz, G Skurnik, EB Rimm, SA Missmer, JW Rich-Edwards Flere studier viser at kvinner som opplever spontanabort eller dødfødsel har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

I Norge blir det flere eldre, og flere som trenger offentlig støtte og omsorg i fremtiden. For å kunne vurdere hva dette betyr for mulighetene til å ivareta alle som trenger hjelp, må vi studere forskjeller i forholdene mellom sosiale grupper.

Hvis vi vet hvilke forhold som har betydning for om eldre trenger hjelp i dagliglivet når de blir pensjonister, kan det være mulig å forebygge. Dette kan bidra til at flere eldre klarer seg bedre på egenhånd.

Levekår påvirker livsstil, og livsstil har stor betydning for levealder. De klassiske livsstilsfaktorene mange har undersøkt betydningen av er røyking, lite mosjon, dårlig kosthold og mye alkoholbruk.

Det å ha hund gjør at mange går ut på tur, og hvis dette øker den daglige fysiske aktiviteten til eierne kan det bidra til å bedre helsen og forlenge levealderen.

Det blir stadig flere eldre, og særlig flere av de eldste. Derfor er det viktig å se på hva som kjennetegner eldre som beholder god helse og funksjon i alderdommen, det som kan kalles vellykket aldring.

Grovmotoriske vansker (for eksempel vansker med å holde hodet, rulle, sitte, stå, gå eller forflytte seg på annen måte) er kjernesymptomer ved Cerebral Parese (CP), og kan gjøre det problematisk å delta i leik og dagliglivets aktiviteter. M...

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelse er utsatt for å utvikle hjerte-karsykdom. Årsaken til dette er sammensatt og betinget av faktorer som arv, sykdomsbilde, livsstil og bruk av medisiner.

Det er kjent at kvinners blodtrykk endrer seg i løpet av svangerskapet, men hva som skjer videre med blodtrykksutviklingen i middels og høy alder er lite undersøkt.

Vi studerte kort- og langtids overlevelse og dødsårsaker hos pasienter som vi behandlet for akutt betennelse gjennom 25 år (1988-2012). 

Det er stor variasjon i hvilken effekt og hvilke bivirkninger den enkelte kreftpasient opplever når de får sterke smertestillende i form av opioider (f.eks morfin, oxycontin, fentanyl). 

Mange eldre klager over vansker med hukommelsen, men egen bedømmelse av hukommelse kan samsvare dårlig med prestasjon på hukommelsestester.

Bruk av EEG viste tendenser til endret hjerneaktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser, sammenlignet med friske kvinner.

Pasienter med spiseforstyrrelser opplever ofte kognitive vansker som kan være et hinder i dagligliv og terapi.

Økt risiko for diaré og magesmerter i etterkant av operasjon. 

Helserelaterte risikofaktorer for innleggelse på sykehus med betennelse i utposninger på tykktarmen.

Spesielle immunforsvarsceller kalt Gamma Delta T-lymfocytter har viktige oppgaver for forsvar mot infeksjoner i tarmen og kontroll over immunforsvarets respons.

Uregulert atferd og uro hos små barn er en stadig økende henvisningsgrunn til spesialisthelsetjenesten.  Foreldreveiledning er den anbefalte behandlingsformen.

I flere hundre år har mange ulike forskningsdisipliner undersøkt risikofaktorer for å få brystkreft. Mange omveier og blindveier førte til den differensierte forståelsen av sykdomsutviklingen som vi har i dag. Vår oversiktsartikkel beskriv...

Småskala bedrifter har ofte begrenset økonomi og personalressurser, samtidig som lederne mangler kunnskap om hvordan ledelse kan påvirke helse og psykososial arbeidsmiljø hos de ansatte.

Målet med studien var dels å vurdere forskjeller i helserelatert livskvalitet blant overvektige med risiko for å utvikle diabetes type 2, dels å undersøke om styrketrening hadde innvirkning på helserelatert livskvalitet.

Hør den faste spalten «Forskerdaten» på NRK, hvor forskere fra Helse Nord-Trøndelag deltar i radiointervjuer om aktuell forskning ved helseforetaket.

Ved hjelp av ny navigasjonsteknologi kan leger enklere manøvrere seg frem til svulster hos lungekreftpasienter. Dette kan føre til redusert ventetid og raskere behandling.

Overlege og forsker Eivind Ness-Jensen tror snusere kutter ut eller reduserer snusbruken om de opplever halsbrann og sure oppstøt.

Ved hjertesvikt kan hjertet ha problem med å pumpe blod ut i kroppen, eller hjertet kan være stivt og ha problemer med å fylles med blod. Dette kan medføre at kroppen begynner å samle væske, blant annet i lungesekken.

Verdensledende kreftforskere har vært samlet i Trondheim for å finne metoder for å diagnostisere og behandle kreft tidligere enn i dag. Det var kreftforskeren Oluf Dimitri Røe fra Helse Nord-Trøndelag som tok initiativ til dette møtet.

Validering av norsk oversettelse av et måleinstrument for funksjon og livskvalitet (the Adult Attention Deficit-Hyperactivity Disorder Quality of Life Scale (AAQoL)) i et utvalg med 313 voksne med ADHD

Tvangspreget trening er vanlig hos pasienter med spiseforstyrrelser. Det sunne og positive kan utvikle seg til et problem. For å få bedre forståelse for hva pasientene strever med, er det ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelse...

Å få diagnosen kreft i bukspyttkjertelen blir ofte omtalt som ein dødsdom. Ein fersk studie frå Haukeland universitetssjukehus viser at ein kombinasjon av ultralyd og kontrastbobler med cellegift kan doble levetida for desse pasientane.

Frustrasjonen over alvorlige komplikasjoner etter kreftoperasjon satte de to kirurgene på ideen om en bedre løsning. Resultatet: Den sammenleggbare stiftemaskinen koppler.

Med hjelp av kunstig intelligens og innsamlet genmateriale fra nær 3000 trøndere, er leger ved St. Olavs hospital HF i ferd med å løse gåten bak en av sykdommene som tar flest liv ved norske sykehus.

HoloViz er prosjektet som gjør at kirurgene kan planlegge kompliserte operasjoner ved hjelp av hologrammer.

150 personer i Norge lever med kronisk kuldeagglutininsykdom (CAD). Tidligere har behandlingen for disse vært redusert til å måtte holde seg innendørs på vinterstid og unngå å bli nedkjølt. Et forskningsprosjekt med Geir Erland Tjønnfjord i...

Ny forskning kan gi bedre pasientbehandling og øke effekten av tarmkreftscreening.

Ved å finne "the missing link" mellom miljø og genetikk mener Charalampos Tzoulis at han vil kunne revolusjonere både forståelsen og behandlingen av hjernesykdommen Parkinsons sykdom.

Det er snart ti år siden man på Haukeland universitetssjukehus begynte å jobbe med et konsept som fundamentalt har endret hvordan sykehuset tar imot «øyeblikkelig hjelp-pasienter». Endringen får også store konsekvenser for driften i resten av sykehuset.

Et slag kan endre livet totalt. For en mor i 30-årene vil et hjerneslag kunne påvirke alt fra jobbkarriere til lekselesing med barna. NOR-SYS-studien har som formål å gjøre livet hennes best mulig.

Kreftforsker Johanna Olweus har vist at immunceller fra friske blodgivere kan gjenkjenne mutasjoner i kreftcellene til pasienter. Dette åpner nye muligheter for genterapi av kreft.

Tenk deg at du ved å få se på utseendet til biler skal forutse hvilke av dem som i fremtiden kommer til å bli totalvrak i en ulykke. Akkurat så umulig er oppgaven som hjerneforskere i Tromsø har tatt på seg. Svarene de nå har funnet vekker...

Hva får du når tre innovative forskere vil finne en ny medisinsk behandling for hjerteinfarkt? Et spennende resultat etter utprøving av et betennelsesdempende preparat – brukt på hjerteinfarkt!

Hvis nyfødte utsettes for langvarig antibiotikabruk, kan de få svakere immunforsvar, økt sykelighet og økt fare for antibiotikaresistens. Start antibiotikabehandling sjeldnere og stopp fortere, anbefaler forskere i Tromsø.

Forskere ved Nordlandssykehuset har utviklet en ny fysioterapi-tilnærming for pasienter med MS: Intensiv og tilpasset gruppebasert trening. Resultatene viser at pasientene blir bedre – og det varer!

I to gigantiske fryserom på Levanger oppbevares dyrebare dråper med trøndersk urin. De kan nemlig bidra til å forutsi om du står i fare for å utvikle alvorlig nyresvikt.