Retningslinje for forskning
Denne retningslinjen har som formål å gi en overordnet beskrivelse av hva det stilles krav om for å gjennomføre et forskningsprosjekt (fra planlegging til avslutning) på en tilfredsstillende måte. Det anbefales at alle som skal starte opp et prosjekt setter seg inn i disse retningslinjene tidlig i prosessen. Det anbefales å kontakte forskningsstøtte tidlig ved behov for rådgivning knyttet til planleggingen av et prosjekt.
Beskrivelse | Eksempler på type prosjekt dette gjelder | Hvem gir behandlingsgrunnlag? |
Ekstern godkjenning |
---|---|---|---|
Forskning på helseopplysninger | Medisinsk og helsefaglig forskning | HNT gjennom saksbehandling i DAC(1) | REK(2) |
Forskning på humant biologisk materiale | Medisinsk og helsefaglig forskning | HNT gjennom saksbehandling i DAC | REK |
Forskning med bruk av forsøkspersoner | Medisinsk og helsefaglig forskning (Klinisk legemiddelutprøving, intervensjon) | HNT gjennom saksbehandling i DAC | REK |
Forskning hvor legemidler, kosttilskudd, naturmidler eller andre stoffer inntas av mennesker | Medisinsk og helsefaglig forskning (klinisk utprøving av medisinsk utstyr) | HNT gjennom saksbehandling i DAC | Legemiddelverket og REK |
Forskning hvor medisinsk utstyr brukes på mennesker | Medisinsk og helsefaglig forskning (klinisk utprøving av medisinsk utstyr) | HNT gjennom saksbehandling i DAC |
Legemiddelverket og REK |
Forskning på personopplysninger som ikke omfatter helse (utenfor REK sitt mandat) |
|
HNT gjennom saksbehandling i DAC | |
Forskning på helseopplysninger fra helseregistre (nasjonale kvalitetsregistre og sentrale helseregistre) |
|
HNT gjennom saksbehandling i DAC | REK, dersom dette følger av registrenes forskrift. Det må også søkes den enkelte registerforvalter for å få utdelt forskningsdata |
Bruk av personopplysninger til andre formål enn forskning |
|
HNT gjennom saksbehandling i DAC |
Planlegging
Prosjektleder er den person som er ansvarlig for den daglige driften av forskningsprosjektet med planlegging, gjennomføring og avslutning av prosjektet. Prosjektleder må inneha nødvendig forskningskompetanse og erfaring til å kunne lede prosjektet, og må forholde seg til relevante interne prosedyrer, vilkår for intern godkjenning og eksterne godkjenningsmyndigheter.
Prosjektleder har ansvar for at prosjektet gjennomføres i tråd med prosjektprotokoll, behandlingsgrunnlag, og angitt formål.
I multisenterstudier vil det være én koordinerende prosjektleder. Hver deltakende institusjon skal ha sin egen prosjektleder som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet i sin institusjon. Koordinerende prosjektleder er ansvarlig for å innhente intern forankring og godkjenning fra de deltakende institusjonene.
Ved planlegging av kliniske studier anbefales det å gå inn på NorCrin (Norwegian Clinical Research Infrastructure Network) sine sider. Her finner du blant annet nasjonale prosedyrer og retningslinjer for kliniske studier som omfattes av Helseforskningsloven.
Ledelsesforankring
Institusjonen der prosjektleder er ansatt har det overordnede formelle og juridiske ansvaret for prosjektet. Prosjektleder har derfor ansvar for at prosjektet er ledelsesforankret i ansvarlig avdeling/klinikk før oppstart. Dette gjelder alle forskningsprosjekter, samt etablering av kvalitets- og forskningsregistre og utføring av kvalitetssikringsprosjekter Ledelsesforankringen skal dokumenteres skriftlig.
Det er både faglige, juridiske og økonomiske grunner til at det er krav om ledelsesforankring av prosjektet. Det krever ofte tid og ressurser for å gjennomføre et forskningsprosjekt, og man kan tidlig i prosessen identifisere om de ressursene som kreves er tilgjengelige, og om prosjektet skal prioriteres ut fra et faglig perspektiv.
Intern godkjenning
Alle forskningsprosjekter som skal gjennomføres i og/eller med bruk av persondata innsamlet i HNT, skal godkjennes av Data Access Committee (DAC) i HNT før oppstart. Dersom HNT-data skal innhentes fra Helseplattformen, skal prosjektet også ha godkjenning i Regional DAC. DAC i HNT (eller tilsvarende instans ved Helse Møre og Romsdal eller St Olavs hospital dersom data skal innhentes også fra derfra) sørger for at prosjektet meldes til Regional DAC.
Behandlingsgrunnlag
Dersom forskningsprosjektet ditt skal benytte seg av opplysninger om pasienter, ansatte eller andre, vil prosjektet behandle personopplysninger. Før man gjennomfører en behandling av personopplysninger må prosjektleder dokumentere at hen har lov til å benytte personopplysninger til sitt formål. Dette innebærer å vise til et såkalt behandlingsgrunnlag i personvernforordningens artikkel 6 nr. 1 for generelle personopplysninger og artikkel 9 nr. 2 for sensitive personopplysninger: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) - Kapittel 3. Utfyllende regler om behandling av personopplysninger - Lovdata
Det er forskningsansvarlig institusjon som er ansvarlig for å dokumentere et behandlingsgrunnlag. For prosjekter der HNT er forskningsansvarlig, vil prosjektet få angitt behandlingsgrunnlag ved at søknad om godkjenning blir behandlet og godkjent i DAC.
Personvernkonsekvensvurdering (DPIA)
En vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) avklarer om prosjektet etterlever relevant regelverk, og sikrer at personvernet ivaretas for de personene det skal innhentes informasjon om. DPIA er særlig aktuelt i forskningsprosjekter som ikke baserer seg på et informert samtykke. Vurderinger der det konkluderes med at en DPIA ikke er nødvendig eller påkrevd skal også dokumenteres.
DAC vil gjennom saksbehandling av interne prosjekter vurdere om det bør utføres en DPIA for det aktuelle forskningsprosjektet. I de tilfeller det anses som nødvendig å utføre DPIA vil forskningsavdelingen initiere utførelsen og hjelpe prosjektleder i gang.
Se også Direktoratet for e-helses veileder for utfylling av DPIA. Kontakt personvernombud, personvernrådgiver, eller se Direktoratet for e-helse sine nettsider for mer informasjon: Mal og veiledning for utfylling av personvernkonsekvensvurdering (DPIA) - ehelse
DPIA skal godkjennes av klinikksjef eller instituttleder ved signatur av DPIA.
Arkivering
Alle offentlige organer inkludert helseforetakene, er omfattet av bestemmelsene i arkivloven. Loven har som formål å sikre arkiv som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelige for ettertiden.
For å sikre at arkivlovens bestemmelser blir oppfylt i HNT er håndteringen av interne arkiv tillagt postmottaket. Arkivlovens bestemmelser blir ivaretatt ved at søknader om godkjenning blir sendt via postmottak til DAC, og ved at korrespondanse angående prosjektet går via postmottak.
Alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekt skal godkjennes av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. For medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, er det krav om etisk godkjenning av prosjektet av REK før oppstart. Mer informasjon om søknadsskjema, søknadsfrister og maler for samtykkeskjema finner du på
REK sine sider.
REK skal forhåndsgodkjenne:
- Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter
- Generelle forskningsbiobanker
- Dispensasjon fra taushetsplikt i andre typer forskningsprosjekter
Selv om du har fått etisk forhåndsgodkjenning fra
REK, er det viktig å huske på at dette ikke i seg selv er tilstrekkelig behandlingsgrunnlag. Ved behandling av personopplysninger i et prosjekt vil det alltid kreves et behandlingsgrunnlag i personvernforordningen (se «Behandlingsgrunnlag»).
For noen prosjekter må det i tillegg til REK-søknad også sendes søknad eller underretning om prosjektet til andre instanser. Dette gjelder forskningsprosjekter som er underlagt bioteknologiloven, klinisk utprøving av legemidler på mennesker og klinisk utprøving av medisinsk utstyr. For medisinsk utstyr gjelder bare utstyr som ikke er CE-merket, eller når CE-merket utstyr skal brukes på nye områder.
Klinisk legemiddelutprøving og klinisk utprøving av medisinsk utstyr skal i tillegg til REK, meldes til Legemiddelverket (Lenke til Legemiddelverket)
Ved planlegging av kliniske studier anbefales det å gå inn på NorCRIN sine sider. Alle ansatte i helseforetakene i Helse Midt-Norge kan benytte seg av NorCRIN sine tjenester.
Etter at prosjektet er godkjent av REK og eventuelle andre eksterne instanser, må det vurderes om det er krav til registrering av prosjektet i den internasjonale databasen Clinicaltrials.gov før første pasient inkluderes i studien. Slik registrering kan være en forutsetning for senere publisering. Kontakt Klinisk Forskningsenhet Midt- Norge (Klinforsk, tidligere kjent som Regional CTU) for veiledning.
Det kan være nødvendig med godkjenning fra Helsedirektoratet ifm. forskning knyttet til knyttet til bioteknologi som eks. fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser. Se Helsedirektoratet for mer informasjon.
Noen forskningsprosjekt kan også være eller bli til et innovasjonsprosjekt. Dersom innovasjonsprosjektet frembringer ny kunnskap om sykdom og helse vil det defineres som medisinsk og helsefaglig forskning, og vil kreve forhåndsgodkjenning av REK.
Ta kontakt med innovasjonsklinikken i HNT for bistand ved innovasjonsprosjekter.
Andre prosjekter som behandler personopplysninger
Andre typer prosjekt som benytter seg av personopplysninger, men som ikke er definert som medisinsk og helsefaglig forskning trenger kun intern forankring i egen virksomhet og lovlig behandlingsgrunnlag i personvernforordningen før oppstart. I HNT vil man gjennom saksbehandling i DAC få nødvendig behandlingsgrunnlag.
Eksempler på forskning/prosjekter som ikke defineres som medisinsk og helsefagligforskning er samfunnsforskning, helsetjenesteforskning, kvalitetsforbedringsprosjekt, registre og innovasjonsprosjekter (utenfor REKs mandat).
Dersom data skal innhentes fra eksterne kilder (eks. nasjonale kvalitetsregistre eller sentrale helseregistre) kreves godkjenning av hver enkelt registerforvalter. Godkjenning fra eksterne instanser skal arkiveres i virksomhetens saksbehandlingssystem.
Om forskningsdata og koblingsnøkkel
Først når alle godkjenninger som kreves er innhentet, og behandling av opplysninger i prosjektet har et gyldig behandlingsgrunnlag kan innsamling av data starte. Prosjektleder har ansvar for at alle forskningsdata, personopplysninger, humant biologisk materiale - og eventuell koblingsnøkkel er forsvarlig oppbevart.
Hovedregelen er at forskningsdata skal oppbevares avidentifisert, det vil si at direkte identifiserende elementer (eksempelvis fødselsnummer) og øvrige forskningsdata skal lagres hver for seg. Det er da vanlig å opprette en koblingsnøkkel hvor en kode knytter direkte identifiserende opplysninger til øvrige data.
Lagres både data og koblingsnøkkel elektronisk, er det krav om at disse lagres på adskilte områder, og koblingsnøkkelen må være spesielt sikret, eksempelvis kryptert. Lagres personopplysninger og/eller koblingsnøkkel på papir, må prosjektet forsikre seg om at koblingsnøkkel og opplysninger skal lagres på adskilte områder og oppbevares på tilgangsstyrte områder (nøkkel, nøkkelkort, låsbare skap/skuffer).
Innsamlings- og lagringsløsninger
Internt ansatte i HNT kan få tildelt et filområde på HNTs sikre filområde for forskningsdata for internt ansatte (I:\) eller på sikkert filområde for forskningsdata for ansatte i Helse Midt-Norge (G:\).
Skjema for bestilling av sikkert filområde
For større datasett anbefales det at HUNT Cloud eller Helsedatasenteret i Midt-Norge benyttes for lagring og analyser av data.
For mer informasjon, ta kontakt med
- Forskningsavdelingen i HNT forskningsavdelingen@hnt.no
- HUNT Cloud via Welcome | HUNT Cloud
- Helsedatasenter i Midt-Norge eller Forskningsavdelingen ved St Olavs hospital via Én vei inn; forskningsstotte@stolav.no.
For informasjon om tilgjengelige eCRF-løsninger (Ledidi, eFORSK og Viedoc), og elektronisk innhenting av samtykke, ta kontakt med
- Mobil Klinisk Forskningspost i HNT, HNT.forskningsposten@helse-nordtrondelag.no
eller
- Forskningsavdelingen ved St Olavs hospital via Én vei inn; forskningsstotte@stolav.no.
Databehandleravtale
Dersom en annen virksomhet skal behandle data på vegne av helseforetaket, må det underskrives en databehandleravtale med den eksterne virksomheten. Se Direktoratet for e-helse sin mal for slik avtale: Standard databehandleravtale med veileder - Helsedirektoratet
Ta kontakt med forskningsavdelingen i HNT for veiledning. Det er kvalitetssjef i HNT som skal signere databehandleravtalen på vegne av HNT.
Samarbeidsavtale
I samarbeidsprosjekter med eksterne institusjoner er det ofte relevant med en samarbeidsavtale som regulerer partenes ansvar, roller, rettigheter og økonomi i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Forskningsavdelinga tilbyr å vurdere samarbeidsavtalen i forbindelse med saksbehandling av tilhørende prosjekt i DAC. Det er likevel aktuell klinikksjef i HNT som skal godkjenne og signere samarbeidsavtalen på vegne av HNT.
Gjennomføring
Prosjektleder skal skrive en begrunnet søknad. I HNT skal de endringene som meldes til REK, også meldes til DAC. Endringen(e) meldes på Endringsskjema til DAC for forskningsprosjekter (pdf). Det er viktig å bruke saksnummeret som forskningsprosjektet ble tildelt da prosjektet ble godkjent av DAC.
DAC foretar en vurdering om forutsetningene for endring eller forlengelse er til stede. Ved store endringer som berører forskningsdeltakerne direkte, kan det bli stilt krav om at det innhentes nytt samtykke, eventuelt at de skal informeres på nytt.
Avslutning
Ordliste og nyttige lenker